Det har vært forskjellig vær og klima gjennom jordens historie, og for 7000 år siden var faktisk Norge varmere enn det er i dag. Men slike variasjoner har tidligere vært lokale fenomener. Nå gjelder temperaturøkningen for hele jorda, og det er menneskelig påvirkning som har skylda.
Forskere har sett på drivhuseffekten siden tidlig på 1800-tallet, og har hele tiden visst at gasser i atmosfæren kan påvirke temperaturen på jorda. Mengden klimagasser i atmosfæren har økt dramatisk siden den industrielle revolusjonen, da det ble vanlig å bruke fossile brennstoff til å lage energi, som kull, olje og gass. Samtidig ser forskerne at temperaturen på jorda har økt tilsvarende. Alle de siste 44 årene har vi hatt høyere temperaturer enn gjennomsnittet for forrige århundre.
Forskning blir stadig tydeligere. Den siste rapporten fra FNs klimapanel er skrevet av mer enn 700 eksperter fra over 90 land. Rapporten understreker at menneskers påvirkning på klimaet uten tvil har ført til at den globale oppvarmingen går raskere enn før, og at tiden vi lever i ikke kan sammenlignes med noen annen periode de siste 2000 årene. FNs klimapanel beregner at temperaturen vil fortsette å stige mellom 1,5 og 4 grader frem mot 2100, avhengig av hvor mye klimagasser vi slipper ut.
Klimaendringene vil gi alvorlige konsekvenser, og vi ser allerede noen av dem. Høyere temperatur fører til hetebølger, tørke, flom, kraftige stormer, issmelting og stigende hav. Allerede er en million plante- og dyrearter utrydningstruet, og forurensning tar livet av 8,8 millioner mennesker årlig. I global sammenheng ser vi stadig oftere at mennesker må forlate hjemmene sine og bli flyktninger på grunn av ekstremvær. Dersom vi ikke klarer å stanse økningen av temperaturen på jorden, vil store regioner bli ubeboelige for mennesker.
Ja, absolutt! Norsk Klimasenter har gjort beregninger ut fra dagens klimabilde, med raskt økende klimagassutslipp. Dersom det ikke skjer store endringer i klimagassutslippene vil nordmenn, frem mot slutten av århundret (2100), oppleve at endringer i nedbøren og havnivået vil skape utfordringer for samfunnet.
Det kommer blant annet til å bli oftere og større regnflommer, og oftere og kraftigere styrtregnepisoder. Det blir færre isbreer, og de som blir igjen blir mye mindre. Havnivået vil øke med mellom 15 og 55 cm avhengig av hvor i landet du bor. De fleste steder i landet blir det en vesentlig reduksjon i den maksimale snømengden,og i lavlandet blir snøsesongen redusert med flere måneder.
I Agder kommer vi til å oppleve mange av de samme utfordringene som resten av landet. Det vil særlig bli behov for tilpasninger for kraftig nedbør og problemer med overvann, flom, jordskred, flomskred, havstigning og stormflo. Tilfeller av stormflo kan føre til store skader på bebyggelse og infrastruktur langs kysten, fordi bølger kan strekke seg lenger inn på land enn i dag. Det vil bli få dager med veldig lav temperatur om vinteren, og om sommeren vil det bli flere dager med over 20 grader. Man kan regne med at snøsesongen vil bli redusert med 1-3 måneder.
Slik status er i dag, antar FNs miljøprogram at den globale temperaturen vil øke med hele 3,2 grader innen år 2100, dersom vi ikke endrer kurs fort. FNs klimapanel har konkludert med at vi kan komme til å oppleve år med 1,5-graders oppvarming allerede på 2030-tallet.
Publisert: 1. november 2021 21:32
Oppdatert: 17. mars 2022 21:32