Klimafakta

Hva er klimaendringer?

Det er viktig å skille mellom vær og klima. Været er det du ser av sol, regn og vind ut av vinduet ditt i dag. Klima er gjennomsnittet av været over en lang periode. Når vi snakker om klimaendringer, vil det si at vi ser endringer over lang tid. Temperaturen på jorda er en god indikator på hvordan klimaet har endret seg. Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede steget med 1,1 grad siden førindustriell tid, ca. 1850. Samtidig har det blitt våtere og vi har fått mer ekstremvær. De fleste av disse endringene har vi sett de siste tiårene.

Hva er drivhuseffekten?

I nederste del av atmosfæren til jorda, ligger skyer og gasser som CO2, metan og lystgass. Disse sørger for at ikke all varmen fra solen reflekteres ut i verdensrommet igjen, med en gang den har truffet jordoverflaten. Det er dette som kalles drivhuseffekten. På grunn av drivhuseffekten har vi en temperatur på jorda som i gjennomsnitt er pluss 15 grader. Uten drivhuseffekten ville temperaturen i gjennomsnitt vært ned mot minus 18 grader, da ville det ikke vært mulig med liv på jorda.

Hva er klimagass? 

Gassene som bidrar til drivhuseffekten, som CO2, metan og lystgass, kalles ofte klimagasser. De bidrar til at varmen fra sola blir lagret ved jordoverflaten, i stedet for å bli reflektert ut i verdensrommet.  De siste hundreårene har menneskelig aktivitet ført til økt utslipp av klimagasser. Det er blant annet sluppet ut mye mer CO2 i atmosfæren enn verdens planter, trær og alger har klart å lagre gjennom fotosyntesen. Dette fører til at drivhuseffekten blir forsterket, og til en økning av den globale gjennomsnittstemperaturen.

Så hvor kommer disse utslippene fra? Produksjon av produkter og tjenester gjør at vi forbrenner olje, gass og kull. Forbrenningen gir utslipp som vi kan se i form av eksos og røyk. Eksosen og røyken inneholder CO2. Metan er den viktigste utslippskilden fra landbruket og kommer fra sau og storfe. Det er rett og slett prompen og rapen til dyrene som er full av metan. Jo mer kjøtt og meieriprodukter som produseres, jo flere dyr trenger man og jo mer promp og raping blir det. Lystgassutslipp kommer i hovedsak også fra landbruket i Norge. Lystgass blir dannet ved at oksygen og nitrogen bindes sammen. Bruk av gjødsel fører til høyere nitrogenforbindelser i jordsmonnet, og prosessene som danner lystgass blir dermed stimulert. 

Direkte utslipp

Utslipp som fysisk skjer innenfor Kristiansand kommunes grenser. For eksempel avfallsforbrenning, bruk av diseldrevne motorredskaper, transport, personbiler, industri og småbåter. 

Indirekte utslipp

Utslipp som skjer utenfor Kristiansands grenser, men som forårsakes av kommunens innbyggere og næringsliv. Eksempler er avfallshåndtering som skjer utenfor kommunegrensen, langtransport av varer, matproduksjon, produksjon av varer, transportskip og fly. 

Det finnes per i dag ikke noe systematisk klimaregnskap for de indirekte klimagassutslippene. Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsregnskap inneholder kun utslipp som finner sted innenfor Kristiansands grenser. Men vi vet at de indirekte utslippene er ca 4-6 ganger så store som de direkte utslippene. 

Hva er CO2-ekvivalenter?

Man snakker ofte om CO2 når man bruker klimagasstatistikk, men det er flere ulike gasser som blir målt.  tillegg til karbondioksid (CO2) som det snakkes mest om, finnes også blant annet metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser (HKF, PFK, SF6) som alle bidrar til global oppvarming. De ulike gassene oppfører seg forskjellig, og har blant annet ulik levetid i atmosfæren.

For at det skal være mulig å sammenligne alle gassene, og lettere forstå statistikken, regnes de om slik at de kan sammenlignes med CO2. Man bruker da gassenes potensiale til å bidra til global oppvarming i et hundreårsperspektiv til å regne dette om til CO2-ekvivalenter. Om man tenker at CO2 har 1 som oppvarmingspotensiale, har for eksempel metan 25 som oppvarmingspotensiale, og lystgass 298. Ved å bruke CO2-ekvivalenter får vi en felles enhet som kan måles og sammenlignes direkte.

Er det sant at klimaet endrer seg, og at endringene er menneskeskapte? 

Det har vært forskjellig vær og klima gjennom jordens historie, og for 7000 år siden var faktisk Norge varmere enn det er i dag. Men slike variasjoner har tidligere vært lokale fenomener. Nå gjelder temperaturøkningen for hele jorda, og det er menneskelig påvirkning som har skylda.

Forskere har sett på drivhuseffekten siden tidlig på 1800-tallet, og har hele tiden visst at gasser i atmosfæren kan påvirke temperaturen på jorda. Mengden klimagasser i atmosfæren har økt dramatisk siden den industrielle revolusjonen, da det ble vanlig å bruke fossile brennstoff til å lage energi, som kull, olje og gass. Samtidig ser forskerne at temperaturen på jorda har økt tilsvarende. Alle de siste 44 årene har vi hatt høyere temperaturer enn gjennomsnittet for forrige århundre. 

Forskning blir stadig tydeligere. Den siste rapporten fra FNs klimapanel er skrevet av mer enn 700 eksperter fra over 90 land. Rapporten understreker at menneskers påvirkning på klimaet uten tvil har ført til at den globale oppvarmingen går raskere enn før, og at tiden vi lever i ikke kan sammenlignes med noen annen periode de siste 2000 årene. FNs klimapanel beregner at temperaturen vil fortsette å stige mellom 1,5 og 4 grader frem mot 2100, avhengig av hvor mye klimagasser vi slipper ut.

Hva kan klimaendringer føre til?

Klimaendringene vil gi alvorlige konsekvenser, og vi ser allerede noen av dem. Høyere temperatur fører til hetebølger, tørke, flom, kraftige stormer, issmelting og stigende hav. Allerede er en million plante- og dyrearter utrydningstruet, og forurensning tar livet av 8,8 millioner mennesker årlig. I global sammenheng ser vi stadig oftere at mennesker må forlate hjemmene sine og bli flyktninger på grunn av ekstremvær. Dersom vi ikke klarer å stanse økningen av temperaturen på jorden, vil store regioner bli ubeboelige for mennesker.

Vil klimaendringene påvirke oss i Norge? 

Ja, absolutt! Norsk Klimasenter har gjort beregninger ut fra dagens klimabilde, med raskt økende klimagassutslipp. Dersom det ikke skjer store endringer i klimagassutslippene vil nordmenn, frem mot slutten av århundret (2100), oppleve at endringer i nedbøren og havnivået vil skape utfordringer for samfunnet.

Det kommer blant annet til å bli oftere og større regnflommer, og oftere og kraftigere styrtregnepisoder. Det blir færre isbreer, og de som blir igjen blir mye mindre. Havnivået vil øke med mellom 15 og 55 cm avhengig av hvor i landet du bor. De fleste steder i landet blir det en vesentlig reduksjon i den maksimale snømengden,og i lavlandet blir snøsesongen redusert med flere måneder.

I Agder kommer vi til å oppleve mange av de samme utfordringene som resten av landet. Det vil særlig bli behov for tilpasninger for kraftig nedbør og problemer med overvann, flom, jordskred, flomskred, havstigning og stormflo. Tilfeller av stormflo kan føre til store skader på bebyggelse og infrastruktur langs kysten, fordi bølger kan strekke seg lenger inn på land enn i dag. Det vil bli få dager med veldig lav temperatur om vinteren, og om sommeren vil det bli flere dager med over 20 grader. Man kan regne med at snøsesongen vil bli redusert med 1-3 måneder.

Hvordan vil temperaturen utvikle seg om vi ikke gjør noe?

Slik status er i dag, antar FNs miljøprogram at den globale temperaturen vil øke med hele 3,2 grader innen år 2100, dersom vi ikke endrer kurs fort. FNs klimapanel har konkludert med at vi kan komme til å oppleve år med 1,5-graders oppvarming allerede på 2030-tallet.

Hvor mye klimagassutslipp har vi i Kristiansand? 

Kristiansand kommune hadde i 2020 et utslipp av klimagassutslipp på 388 873 tonn. Dette er de direkte utslippene som fysisk skjer innenfor Kristiansand kommunes grenser. Direkte utslipp i Kristiansand er for eksempel når du kjører en bil med bensin innenfor kommunens grenser.

I tillegg kommer de indirekte utslippene. Dette er utslipp av klimagasser som skjer utenfor Kristiansands grenser, men som forårsakes av kommunens innbyggere og næringsliv på grunn av varer og tjenester fra andre områder. Det er for eksempel bilen du kjører, som ble produsert i Japan. Da gav den direkte utslipp der og indirekte utslipp for deg. De indirekte utslippene er ca. 4-6 ganger så store som de direkte utslippene.

Les mer om hvor utslippene kommer fra.

Hvem bestemmer over utslippskuttene?

Verden

Verdens ledere har forpliktet seg til å jobbe for å begrense temperaturøkningen til mindre enn 2 grader, og helst 1,5 grader, sett i forhold til før-industriell tid, dette er Paris-avtalen. FNs klimapanel mener at det er nødvendig å kutte 40-70% utslipp innen 2050 sammenlignet med 2010 for å nå målet.

EU

Rundt 80 prosent av norsk regelverk på klima- og miljøområdet er basert på EU-regelverk gjennom EØS-avtalen. I EUs grønne vekststrategi, Green Deal, styrer målet om klimanøytralitet i 2050 EUs politikkutvikling. Store deler av den sektorovergripende planen, vil skje på områder som er omfattet av EØS avtalen. EUs nye pakke med regelverk, Klar for 55, skal sikre at klimamålene om å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030 nås. 

Norge

Norges klimaforpliktelser er også vedtatt gjennom Klimaloven. Gjennom klimaloven har Norge lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn med 90–95 prosent lavere klimagassutslipp i 2050 sammenlignet med 1990. Norge har også som mål å kutte utslippene med 50-55 prosent innen 2030. 

Les mer om Norges klimamål her.

Kristiansand

Bystyret i Kristiansand kommune har vedtatt at Kristiansand skal være et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn med 80 % lavere klimagassutslipp i 2030 enn i 2015.

Hjelper det at jeg og lille Norge gjør tiltak?

I 2020 var Norges klimagassutslipp 7,6 tonn CO2 per innbygger. Dette er betydelig høyere enn verdensgjennomsnittet på 4,5 tonn. Vi er altså et land som slipper ut mye CO2 i forhold til så små vi er. Dette er de direkte utslippene som skjer innenfor Norges grenser. Med de indirekte utslippene ligger vi i Norge på ca 10 tonn per innbygger.

Selv om vi har færre innbyggere enn f.eks. Kina og India, og dermed mye lavere utslipp, betyr det noe at vi gjør utslippskutt. Viktigst av alt er det at vi deltar i internasjonale samarbeid for å kutte klimautslipp og viser at vi forplikter oss til å gjøre de samme endringene som høyutslippslandene. Dette kan få andre land til også å forplikte seg. Vi har også signert gjennom Paris-avtalen på prinsippet om at de rike landene skal kutte mer utslipp enn de fattigste.

De rikeste landene har allerede blitt industrialiserte og kommet opp til et visst velferdsnivå, dette har vært energikrevende og sluppet ut mye klimagasser. De fattigere landene har ikke gjennomgått den samme prosessen, og har behov for å få øke levestandarden. I tillegg gir velstanden vi har i Norge muligheter som ikke finnes i andre land. Vi som har ressurser og er gode på teknologi, må delta i arbeidet med å utvikle nye løsninger som andre land kan få benytte seg av.

Velstanden vår gjør også at hver enkelt av oss har et høyere forbruk av produkter og varer som er produsert i andre land og fraktet til Norge. Vi har dermed høye indirekte utslipp knyttet til produksjon og frakt av varene. Ved å redusere forbruket vårt kan vi både påvirke utslipp knyttet til produksjon og kasting av varene vi ellers ville brukt, og dersom mange reduserer forbruket sitt, kan vi påvirke produsentene til å produsere færre varer.

Du har mulighet til å gjøre konkrete endringer på hvordan du lever livet ditt, men viktigst er det at det blir gjort store systemendringer på hvordan samfunnet vårt fungerer. Dette må skje på et politisk nivå både nasjonalt og globalt. At mange mennesker gjør små endringer i sine liv vil sette spor, på samme måten som at vi bruker stemmen vår ved et demokratisk valg.

Les om hvordan du kan senke ditt klimafotavtrykk

Hva er et lavutslippssamfunn? 

Klimaforliket legger til grunn at Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn, som betyr at i 2050 er utslippene våre redusert med 80-90 prosent i forhold til dagens nivå. Utslipp i et lavutslippssamfunn tilsvarer 1-2 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger. I dag er utslippene på ca 10 tonn per innbygger. Når vi skal gå over til et lavutslippssamfunn betyr det at det må skje store endringer. Noen eksempler kan være at vi ikke eier bil selv, men bestiller selvkjørende biler når vi trenger dem. Transporten er mer effektiv, og kjøretøyene blir utnyttet av mange. Folk bor i byer, og mye mat blir produsert i byene. Alt er kortreist, ikke bare maten. Byggene produserer mer energi enn de bruker, og leverer strøm til strømnettet. Produktene vi kjøper er resirkulert og produsert med minimalt energiforbruk. Det vil være dyrere å velge det som forurenser, og billigere å velge klimavennlig. Vi tenker gjenbruk, deling og fellesløsninger i alle ledd.

Se filmen fra miljødirektoratet om lavutslippssamfunnet