Guide til mer klima- og miljøvennlige innkjøp

All produksjon av varer innebærer en miljøbelastning, men det finnes noen ting man kan se etter for å velge de produktene som er minst skadelig for klima og miljø. Klær og tekstiler er en særlig stor utfordring i dag, fordi det produseres utrolig mye av det. Derfor skal vi særlig se på tekstiler i denne saken.

Huskeliste når du må handle nytt:

1. Vær bevisst når du handler

Kjøp bare det du trenger, ikke fordi det er på salg, eller fordi det er gøy å handle. Gjør en vurdering av om plagget du ser på har riktig passform, en stil som passer inn med det du ellers bruker, og om du tror du kommer til å like det lenge. Mote og trender endrer seg hele tiden, mens tidløse plagg kan brukes gjennom flere årstider og mange år.

2. Let etter produkter med sertifiseringsmerker

Noen butikker opererer med egne merkeordninger på produkter som skal være økologiske eller mer miljøvennlig laget. Siden disse ikke blir validerte av en ekstern part, kan man ikke vite hva som må til før plagget får dette merket. Det er tryggere å kjøpe produkter som har uavhengige og kjente sertifiseringsmerker.

De vanligste merkeordningene for klær og tekstiler når det gjelder miljø er: Svanemerket, EU-ecoLabel og Oekotex, GOTS (the Global Organic Textile Standard) og Bluedesign. Les mer om merkeordningene på Forbrukerrådets side. 

3. Vær obs på «grønnvasking»

Det har blitt lønnsomt å være opptatt av klima, miljø og bærekraft. Derfor er det mange produsenter som ønsker å tilby varer i dette segmentet. Dessverre er det mange av dem som bevisst eller ubevisst villeder forbrukerne med å merke klærne som «grønne», «rettferdige» eller «eco-friendly» uten at det er gjort en god nok jobb med å sikre at produktet kan stå for dette.

For eksempel er det mange som har begynt å merke produkter som «veganske» fordi de for eksempel er laget av kunstlær i stedet for ekte lær. Det finnes kunstlær som er produsert av organisk materiale f.eks. kaktus, men oftest er kunstlær er laget av plast eller olje. Vegansk er noe mange forbinder med miljøvennlig, derfor blir dette regnet som grønnvasking. En hel del norske produsenter har signert «grønnvaskingsplakaten» som forplikter dem til å snakke ærlig om produktene sine. Her finner du en oversikt. 

4. Kjøp kvalitet

Produkter av høy kvalitet vil som regel vare lenger, og være enklere å reparere. Dersom produktene varer lenger, trenger man ikke kjøpe nytt så ofte, og det blir mindre behov for nyproduksjon. Kvalitet, materiale og pris har ofte en sammenheng, og ofte er det dyrere å kjøpe varer av god kvalitet. Det vil likevel lønne seg om man ikke trenger å bytte de ut like ofte. Kanskje kan du finne gode, tidløse plagg som kan vare i flere generasjoner. Ofte tar man også bedre vare på klær som koster litt mer. Husk likevel at høy pris ikke alltid betyr god kvalitet. Så pass på at du sjekker hva materiale plagget er laget av og at sømmene ser ut til å være solide, og at glidelåsen ikke lugger. Ta gjerne i stoffet, og kjenn at det kjennes solid. Sjekk hvilke materialer som er naturlige under. Stoff som er tyngre og tettere vevd, vil gjerne vare lenger og slites penere. 

5. Påvirk butikkene

Still spørsmål til de ansatte når du handler. De bør vite litt om produktene de selger. Klag på et produkt som blir fort ødelagt, nupper, går opp i sømmene eller lignende. De skal vare lenger. Se gjerne også etter butikker som tilbyr reparasjon av varene sine. Åpenhetsloven, som trådte i kraft i 2022 , krever at alle virksomheter må gi informasjon om hvilke forhold produktene er laget under.

6. Sjekk merkelappen

I vaskelappen som du ofte finner bak eller i venstre sidesøm på plagget, skal det oppgis hvilket materiale produktet er laget av, og hvilket land det er produsert i. Det kan være vanskelig å huske hva de ulike navnene på materialene betyr, så under får du en liten oversikt.

Materialene påvirker klima- og miljø når de blir produsert, brukt og kastet som avfall. Derfor er det flere ting å tenke på når du velger produkter. Det er ulike fordeler med ulike typer materialer, og kan derfor være krevende å velge de beste. Likevel er det noen ting å huske på.

Produksjon: Noen materialer krever svært mye ressurser for å bli foredlet til tekstiler. Produksjonen kan kreve store mengder vann, landarealer, forbruke mye kjemikalier eller slippe ut mye miljøgifter. Noen syntetiske materialer slipper ut mindre klimagass enn naturmaterialer. Og noen naturmaterialer, eksempelvis bomull krever mye vann, kjemikalier og landarealer. Funksjonelle plagg med blant annet kompresjon, eller som er vind, vann og skittavvisende blir etterbehandlet på måter som har særlig stor miljøbelastning. Økologisk bomull er bedre enn vanlig bomull, men lin og hamp enda bedre når det kommer til produksjon.

Under bruk og vask slipper de syntetiske, oljebaserte materialene fra seg store mengder mikroplast, som gjør stor skade i naturen. Tekstiler av naturmaterialer slipper ikke fra seg plast, og gjør mindre skade om de skulle havne i naturen. Det er også viktig å huske på hvor lenge tekstilene varer, hvor ofte må de vaskes og hvordan. Her spiller kvalitet en viktig rolle. Lin, hamp og bomull er slitesterkt. Ull kan brukes lenge uten vask, trenger ofte bare å luftes, og holder godt på formen. Silke er lite slitesterkt og tåler dårlig vask. Polyester og nylon er slitesterke, men puster dårlig og må gjerne vaskes ofte.

Avfall: Naturlige materialer vil brytes fullstendig ned, mens de oljebaserte materialene bare vil brytes ned til mindre biter som forsøpler, eller de må forbrennes, noe som gir utslipp av klimagasser og miljøgifter.

7. De mest bærekraftige tekstilene er de du allerede har i skapet.

Sørg for at du tar vare på dem, vasker dem etter vaskeanvisningen, vasker sjeldnere,  reparerer dem når de får skader, og oppbevarer dem ordentlig. Har du syntetiske klær, fortsett å bruke dem til de ikke kan brukes mer, og lever dem til gjenvinning. Når du vasker syntetiske klær kan du gjøre grep som sikrer at de slipper ut så lite mikroplast som mulig. 

Behov for større endringer

Utslipp av miljøgifter, tap av biologisk mangfold, bruk av store landområder, forbruk av store mengder vann, forbruk av jordens mineraler, edle jordmetaller og andre ikke fornybare ressurser osv. er skyggesider av tekstilproduksjonen.

Som nevnt over er det aller viktigste grepet vi kan gjøre som forbrukere, å kutte ned på hvor mye vi kjøper og kaster. Det er behov for en større holdningsendring når det kommer til hvordan vi bruker tekstiler. Klær og tekstiler er noe vi trenger for å ikke fryse, eller til møblene våre, men vi trenger ikke nye klær hver sesong fordi «årets farge» er en annen enn i fjor.

I dag er store deler av klesindustrien organisert for å tilby store mengder nye varer så fort som mulig. De vinner på at moten endrer seg raskt, og at man føler press til å kjøpe nye klær. Derfor er også mye av det som blir produsert av dårlig kvalitet, og varer bare kort tid. Dette kalles ofte «fast fashion».

Denne typen produksjon fører til et voldsomt overskudd av tekstiler som må håndteres. I Norge sendes mye av overskuddstekstilene til andre land. Mye av det som sendes ut, er av så dårlig kvalitet at det ikke kan gjenbrukes, og store mengder tekstilsøppel ender opp i land som ikke har ressurser til å håndtere det. Dette fører til de store klesfjellene vi har sett i nyhetsbildet, for eksempel i Chile og Kenya.

I tillegg til at søppelet er et problem i seg selv, er det også et problem at vi lar ressurser gå ut av kretsløpet og bli til søppel. Ressursene er allerede hentet ut fra jordens lager, og det er brukt mye energi og kjemikalier på å behandle dem. Mennesker har også brukt tid og krefter på å foredle tekstilene. Tenk bare på de som har klippet sauer, karet ull, spunnet garn og vevd tekstiler. Deretter skal tekstilene farges, etterbehandles og sys til produkter. Dersom klærne går i søpla etter kort tids bruk, går alle disse ressursene til spille. I stedet burde tekstiler kunne gjenbrukes og gjenbrukes i lang tid for å spare jordens ressurser, og i større grad respektere all tid og arbeid som er brukt i produksjonen.

Les også saken om nye forretningsmodeller i næringen.