Nyskaping i boligbransjen

Svanemerka hus

En av utbyggerne som har kjøpt tomter er Aamodt Hus. De skal nå bygge fem boliger på Lille Kartemyrvei, der to av dem har særlig høy miljøstandard. Disse husene er plusshus, som betyr at de skal produsere mer energi enn de bruker gjennom hele livsløpet. I tillegg skal husene ha så god materialbruk at de skal kunne svanemerkes. Da må de bytte ut mange av de tradisjonelle materialene som ikke er miljøvennlige nok.

Husene planlegges utstyrt med energibrønner, vannboren varme og såkalte akkumulator tanker som gjør at de ungår å belaste energinettet når det er høy belastning. I stedet varmer de opp tanker med varmt vann når strømmen er billig. Utbyggeren har også forpliktet seg til at å legge til rette for at det kan skrives en eller flere masteroppgaver som sammenlikner disse husene med standard TEK17-hus som de bygger i samme gate.

Bedre enn forventa

- Aamodt hus kom med sine forslag for miljøtiltak, og så har vi forhandlet med dem, til vi fikk planer vi var fornøyde med. De er en stor aktør, som bevisst har satset på miljø. Det er gøy at kommunen kan hjelpe de enda mer. De har vist seg som en aktør som går fremfor, og er villige til å gjøre ting de ikke har gjort før. Det er vi veldig fornøyde med, forteller Hammersmark Hansen.

Aamodt synes det er viktig at stat og kommunen går foran med krav og tilrettelegging for mer miljøvennlige boliger.

- Med tilrettelegging så mener vi i form av rabatter eller tilskuddsordninger. Gjør de det så kommer bransjen fort til å bygge bedre.

Ikke alle i bransjen har hoppa på tilbudet om tomtene med strenge miljøkrav, det har kommunen merka da de gikk ut til markedet, men de opplever likevel at det har gått bedre enn frykta.

- Seks ulike firma har lagt inn bud. Vi har hatt forhandlinger med hver av dem, og hørt om planene deres. Så valgte vi å inngå avtale med de to beste tilbyderne ut. Aamodt hus er allerede i gang med planleggingen og går nok snart i gang med bygging, forteller Hammersmark Hansen.

Nyskapende område

Internt i kommunen har det vært en demokratisk prosess, der mange deler av kommunen deltok og var med på utformingen av planene. Dette prosjektet har tre byggetrinn, der det første har ganske tradisjonelle tomter, og blir vanlige eneboliger, men med fremtidsrettede klima og miljø løsninger. Det er fordi det allerede forelå arealplaner for området. Derfor er disse husene nyskapende først og fremst når det gjelder tekniske løsninger.

Byggetrinn to er enda mer nyskapende, fordi her blir hele området planlagt for å være nyskapende. Salg av dette området startes ganske snart. Der skal det bygges 29 hus rundt et tun og tomten til de 29 boligene selges samlet. Der er konseptet i større grad å prioritere sosial bærekraft med f.eks.  delingsløsninger og organisering av boligene som skaper et sosialt nabolag. Det kommer et stort, grønt område i midten av tunet, der utbygger kan være nyskapende i hvordan fellesområdet utformes for å skape sterkere samhold og et attraktivt nabolag der folk i alle aldre trives.

- Tanken er at når folk har bodd i dette området lenge, og blir eldre, skal de ha et sterkere samhold, og hjelpe hverandre mer enn det man ser i et vanlig nabolag. Det blir spennende å se hva bransjen kommer opp med. Det finnes flere slike gode prosjekter i Danmark, der man binder mennesker sammen mer enn vanlig, sier Hammersmark Hansen.

Tror på en mer miljøvennlig framtid

Hammersmark Hansen sier at det fremdeles er mer å strekke seg etter for å bygge enda mer miljøvennlig.

- I dag er det mer fokus på å beholde mer av naturen når man bygger ut. Dersom man skulle beholde mer av naturen på disse tomtene ville man ikke få plass til så mange hus i dette området. Da vi planla dette var det f.eks. ikke et tema å bygge på peler. Dette kan komme til å bli mer vanlig fremover og planlegges nå andre steder.

- Det er litt tidlig å konkludere om hva vi ønsker i framtiden da vi bare er i oppstarten av prosjektet. Men slik vi oppfatter mottakelsen fram til nå, så ønsker vi denne typen prosjekter i framtiden. Dette har vi troa på, avslutter Aamodt.

14. februar skal prosjektet presenteres på Bølgen bærekraftssenter.