Nozomi Abiru er initiativtaker til organisasjonen Gryta rundt, som vil bruke overskuddsgrønnsaker til å lage god mat.
Hun vil hindre matsvinn, skape en kvinnevennlig arbeidsplass, og hun vil være en stemme for de som ikke har den selv. Nozomi Abiru er en dame med store mål, og som vil løse flere utfordringer med sin nye organisasjon.
— Jeg tenker at isolasjon er den største utfordringen vi har i dag. Vi kobler oss fra oss selv, fra jorda, og fra hverandre. Tilknytning er svaret og medisinen for problemet. Vi må finne tilbake til oss, hvem vi er og hvor vi kommer fra.
Nozomi Abiru serverer japansk grønn te og setter seg på gulvet i den koselige leiligheten sin med utsikt over hage og vann! Hun snakker engasjert, med stor kunnskap og variert erfaring, om de mange temaene hun brenner for.
— Vi kommer fra jorda og må passe på naturen og vi må passe på hverandre - naboene våre. Det handler ikke bare om mennesker, men også dyr og planter. Vi må knytte oss til hverandre med hjertet!
Hun kom til Norge som student for åtte år siden, og tok en master i Internasjonal utvikling på Ås, der også miljø og sosial bærekraft var en del av studiet. Hun ble bevisst på sammenhengene i verden og så for eksempel naturkrisen i Amazonas i sammenheng med maten vi spiser.
Nozomi har tatt initiativ til å starte "Gryta rundt". Hun kaller det en hybrid av sosialt entreprenørskap og en frivillig organisasjon. Med sine erfaringer med mat, miljø og integreringsarbeid har hun en visjon om å kunne ansette innvandrer-kvinner i en bedrift som passer til deres liv. I tillegg vil hun bruke overskuddsmat, som kanskje ikke ellers ville blitt solgt, og på den måten bidra til mindre matsvinn.
I dag driver hun Gryta rundt alene, og har "pop-up"-arrangementer der frivillige bidrar med matlaging. Hun håper å utvikle Gryta rundt i fremtiden kan tilby lunsj-retter til catering.
— Jeg tror at catering vil passe godt til konseptet, siden da lager du mat til en gitt gruppe mennesker, og kan unngå matsvinn i stor grad.
Det krever mye innsats av Nozomi før et arrangement i dag. Hun bruker sine egne penger, og sykler selv rundt for å bli kjent med aktuelle matleverandører og hente overskuddsmat. Nå er hun på utkikk etter et kjøkken i byen slik at hun kan starte opp med catering, ekspandere og begynne å ansette kvinner. I dag er det en gruppe på 10-12 stykker som bidrar frivillig, men det trengs flere hender. Hun ønsker seg særlig en daglig leder som kan bidra med organisasjon og markedsføring, og noen som kan bidra med å skaffe overskuddsmat.
Tidligere jobbet Nozomi på et asylmottak som aktivitetsleder. Hun så at mange av de som bodde på asylmottaket hadde det vanskelig og at det var liten kontakt med folk utenfra. Derfor var hun med på å starte et hageprosjekt på asylmottaket støttet av konseptet " Refugee Greenspace Initiative". Beboerne dyrket grønnsaker sammen, og laga mat sammen av grønnsakene de høsta inn. Gjennom prosjektet fikk beboerne et felleskap, det motvirka ensomhet, og det å bruke jorda var som en terapi i seg selv.
Hun viser til forskning som tydelig viser at det er en positiv sammenheng mellom å være i arbeid og ha god mental helse. Derfor er det å være utenfor arbeid en ekstra belastning. Hun peker på at kvinner i tillegg ofte vender sin frustrasjon innover, noe som kan gå over i depresjoner.
— Menn er ofte mer synlige i samfunnet, mens kvinnene gjerne er hjemme og er mindre synlige. Derfor er vårt fokus på kvinner, men vi vil også ønske velkommen alle som ønsker å være en del av felleskapet. Vi diskriminerer ikke!
Da Nozomi selv kom til Kristiansand, opplevde hun at det var vanskelig å finne sin plass. Hun hadde en norsk kjæreste, men manglet ellers nettverk.
— Men da jeg begynte å lage japansk mat kunne jeg dele hvor jeg kom fra. Matkultur i ulike land er forskjellig, og man bruker forskjellige grønnsaker. Mat har en dyp tilknytning til jorda og stedet man kommer fra, sier hun.
Hun forklarer at integrering skjer gjennom at vi blir sett, hørt og anerkjent som den man er. Mange er takknemlige for at de har kommet til et fredfullt land og trygt land. Men det som ofte mangler er det å føle seg hjemme. Hun mener at mange opplever at de har to kulturer, og at det er behov for å ha med hele seg selv for å bli integrert. De må føle seg hjemme samtidig som de holder kontakt med hjemlandet.
— Da er det kanskje mat som er løsningen? Det har bare positive konnotasjoner. Vi kan ikke bruke det som skiller oss, slik som religion og politikk, men noe som binder oss sammen på en positiv måte.
Gjennom mat er det veldig lett å inkludere, fordi alle spiser mat. Om man har smakt mat fra noen sitt land, så har man noe å snakke om neste gang man møter noen fra det landet. Hverdagsintegrering kaller hun det.
Nozomis tilnærming til matlaging er basert på makrobiotisk mat og tradisjonell Zenbuddhisme.
Nozomi har jobba i restaurant og opplevde bransjen som veldig mannsdominert.
— Det er mange kvinner som lager mat til familien, men det er flest menn som er profesjonelle kokker. Kokkeyrket er veldig krevende fysisk. Jeg vil lage en mer kvinnevennlig arbeidsplass. Lunsjtiden er perfekt for da kan kvinnene lage mat mens barna er på skolen.
Nozomi vil skape en arbeidsplass som gir kvinnene mulighet til å være aktive deltakere i samfunnet, fremfor å være passive mottakere av hjelp.
— Jeg ønsker å endre det tradisjonelle hjelpeparadigmet. Det er en maktubalanse når noen hjelper og noen får hjelp. Det å bare motta støtte, gjør folk svakere og mer hjelpesløse. Jeg vil styrke kvinner, og gjøre dem mer likeverdige. De har noe å bidra med.
Her er Nozomi på et av arrangementene på Bølgen bærekraftssenter, der det ble servert blant annet en deilig fiskesuppe laget av overskuddsfisk og grønnsaker.
Det er lett å skjønne at mat er viktig for Nozomi. Hun forteller at hun synes matsvinn er vondt, og hun formidler dyktig verdien av mat som kulturbærer. I oppveksten fikk hun både tradisjonell japansk mat og fransk mat hjemme, siden moren hennes var utdannet innen fransk bakeri og matlaging.
Hun har også bodd i en økolandsby i Japan, og lærte blant annet å lage måltider av restemat. Der dyrket de neste alt selv, og var selvforsynte. Dette har hun tatt med seg videre og er noe av inspirasjonen til Gryta rundt.
— Vi dyrket for eksempel gulrot, og laget pesto av bladene. Prinsippet var holistisk, at vi brukte hele grønnsakene.
Nozomi sier at matlagingen hennes er basert på makrobiotisk mat, og tradisjonell Zenbuddhisme.
— Jeg lager mat basert på årstidene, med lokal mat og mye fermentering. Det er veldig miljøvennlig og bra for kroppen! Det som er bra for naturen, er bra for oss. Min styrke er at jeg kan lage mat med det jeg har tilgjengelig. Jeg fungerer best når jeg kan se ingrediensene fremfor meg, istedenfor å følge en oppskrift.
Selv om hun har et sterkt driv for å gjøre en forskjell, kan hun også oppleve at det er tungt å få til det hun ønsker.
— Det går opp og ned og i går hadde jeg en dag der jeg følte meg veldig alene i dette. Jeg får mange positive tilbakemeldinger, men noen ganger føles det som å jobbe mot en vegg.
Heldigvis har hun mange lyspunkter å navigere etter. På et av arrangementene var det en ukrainsk kvinne som laget maten.
— Hun sa at dette var den beste dagen hun hadde hatt siden hun kom til Norge. Det er det som får meg opp om morgenen! Jeg vil være en stemme for de som ikke har den selv. Jeg vil at alle skal oppleve at dette er en by for alle!
— Det er litt vanskelig nå, men jeg har stor tro på at dette blir bra. Jeg vil vise at om jeg kan klare dette, kan alle klare det. Ikke tenk at du ikke er god nok, eller at du ikke har nok penger. Alt du trenger er deg selv og litt mot. Da får du støtte fra folk.
Publisert: 22. oktober 2024 14:05
Oppdatert: 22. oktober 2024 14:36