Nå blir det kaldere både ute og inne. For mange betyr dette at strømregningen stiger drastisk de neste månedene. Men det er noen enkle grep du kan gjøre for å spare penger på strømregninga.
Er boligen din energieffektiv? Foto: Anders Martinsen Fotografer
Folke Pettersen, Produktsjef hos Simien AS, peker på to måter å være mer energieffektiv på. Det ene er fysiske tiltak og det andre er adferd, altså hvordan vi bruker boligene våre.
— Nordmenn er opptatt av å ha koselige og presentable hjem. Det har vært gjort undersøkelser som viser at når folk sier at det er koselig, så mener man ofte at det er lyst og varmt. I andre land er de mye flinkere enn oss til å skru av lyset og tenke energisparing. Vi har jo historisk hatt billig elektrisitet, sier han.
— Når det gjelder adferden vår, er det tiltakene som handler om innetemperatur og tappevann som gir størst effekt, sier Pettersen videre.
Oppvarming er en stor post på strømregninga for nordmenn. Ifølge Sintef går hele 60 % av strømforbruket i husholdninger til oppvarming. Det betyr at det kan være mye penger å spare på å gjøre noen endringer når det gjelder oppvarming.
— Man skal ikke sitte og fryse, men en tommelfingerregel er at om du reduserer innetemperaturen med 1 grad reduserer du energibruken med 5 %. Noen forventer at du skal kunne gå med shorts og t-skjorte hjemme hele året, men da må du bruke mye penger på strøm, sier Pettersen.
— For å vise hvor mye energi det tar å varme opp vann, kan man tenke seg at man skulle direktevarme vannet rett fra krana. Om du setter varmtvannskrana på fullt, er det som om det spruter ut 25 kW hvert øyeblikk. En gjennomsnittlig enebolig har en hovedsikring på 63 ampere, om du makser den gir det 32 kW. Om du skulle direktevarme vannet ville hovesikringen gå med en gang. Det er jo derfor vi har varmtvannsbereder, forklarer Pettersen.
Da forstår vi at dusjvaner kan gi store utslag på strømforbruket. Vi regner at en gjennomsnittlig dusj varer i 5 min og at man dusjer i snitt 6 dager i uka. For en gjennomsnittlig familie på fire tilsvarer dette omtrent 4-5000 kWt i året. Dersom noen i husstanden dusjer lenge og flere ganger per dag, kan det fort komme opp i 10 000 kWt i året. Dette blir det penger av.
Det første du kan gjøre er å sjekke om du har en energieffektiv bolig. Sjekk din adresse på energiportalen.no. Der finnes det informasjon om boligen din basert på de offentlige registrene. Du kan også legge til tilleggsinformasjon dersom du har gjort noen tiltak. Ved å velge ulike nye tiltak kan du også se hvor mye du vil spare på å gjennomføre dem.
Bor du i Agder har du gratis tilgang til å sjekke din adresse i Energiportalen.
Om du ser at huset ditt ikke er særlig energieffektivt, er det kanskje på tide å gjøre noen nye tiltak. I følge Enova har de fleste hus i Norge energiklasse D eller lavere, det betyr at nesten 60% av husene i Norge er ganske lite energieffektive. Har du et hus fra 2010 eller senere er det ofte i energiklasse C, mens har du et eldre hus har de ofte lavere klasse.
Den gode nyheten er at dersom huset ditt ikke er særlig energieffektivt, har det stort potensiale for forbedring!
I et hus med eldre standard, lekker det gjerne mye varme. Det er ikke vits å «fyre for kråkene», da blir strømregninga høy. Det finnes en hel del store investeringer som kan gjøres, og noen vil gi støtte fra Enova. For eksempel kan det på sikt lønne seg å bytte vinduer, etterisolere eller investere i et varmepumpesystem. Sjekk ut Enovas støtteordninger.
Pettersen peker på at det er viktig å vurdere lønnsomheten i store oppgraderinger.
— Dersom man skal skifte kledningen uansett, fordi den er dårlig, vil det lønne seg raskt å investere i etterisolering i samme slengen. Men dersom kledningen er fin og du skifter den for å etterisolere, vil det ta mye lenger tid før tiltaket er lønnsomt.
Men det finnes også noen mindre tiltak som ikke er så kostbare. Disse tiltakene er raske og relativt rimelige, men kan gi god effekt.
https://simien.no/8-tips-som-kutter-stromregningen/
Publisert: 8. november 2024 14:49
Oppdatert: 11. november 2024 9:29