Utfordringsbildet for Kristiansand kommune

Alt materialet i utfordringsbildet ligger fritt tilgjengelig på nett, og vil bli løpende oppdatert. Tallene i denne artikkelen ble hentet ut i februar 2024. Bærekraft er sentralt, og alle de tre dimensjonene blir omtalt under disse overskriftene:

• Sosial bærekraft: Vi blir flere eldre og ulikhetene øker
• Klima og miljømessig bærekraft: Klima-, natur- og miljøutfordringene tiltar.
• Økonomisk bærekraft: Stor behov for kompetent arbeidskraft

Befolkningsutvikling og sosial bærekraft

Den første januar 2023 var vi 115.569 innbyggere i Kristiansand. I en prognose fra 2022 anslår Statistisk Sentralbyrå at dette vil øke til 136.700 i 2050. Det forventes fortsatt økning i Kristiansands befolkning, men en regner med at veksten vil være avtagende frem mot 2050.

I årene 2013-2022 hadde vi også økning i befolkningen, og økningen i rapporten er brutt ned på fødselsoverskudd, nettoinnflytting og faktisk bosetting av flyktninger. De to siste ingrediensene er naturlig nok mer uregelmessige enn den første.

Sammensetningen av befolkningen vil også endre seg mye frem mot 2050. Alderskategorien av personer over 67 år forventes å øke med 85%. Det gir kraftig utslag på det som kalles «aldersbæreevne» (hvor mange innbyggere det er mellom 16-66 år pr innbygger over 67 år).

Hvis en ser nærmere på gruppen over 67 år, så forventes det at antall 80+ år vil øke fra 5200 til 12480 i 2050, mens de over 90+ år vil øke fra 934 til 2822. Dette vil øke forsørgerbyrden for pårørende, og kommunen som tjenesteleverandør.

Barn som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt har økt både i Norge og Kristiansand i mange år, men nye tall fra 2021 viser at dette har snudd. Gjennomføring av videregående opplæring har også økt litt siste årene, og nå gjennomfører 83% av jentene og 77 prosent av guttene på normert tid. Det er store forskjeller hvis en ser på gjennomføring av videregående utdanning og foreldres utdannelsesnivå. De som har foreldre med universitet/høgskoleutdannelse har 88% sannsynlighet for å gjennomføre videregående utdanning, mens de som har foreldre med grunnskole bare har 56% sannsynlighet. Innvandrere har også lavere sannsynlighet.

Kristiansand har også flere utenfor arbeid enn sammenlignbare kommuner og landet ellers. I Kristiansand er det nesten 18% som er på Arbeidsavklaringspenger (AAP) eller Uføretrygd. Tallet for Trondheim er litt over 12%. Kristiansand her også en høyere andel unge som ikke er i arbeid, utdanning eller arbeidstiltak enn sammenlignbare kommuner.

Det er også en del geografiske forskjeller innad i Kristiansand kommune. Øvre Slettheia har høyest andel med lav utdanning, og også høyest andel som ikke har fullført videregående opplæring. Andelen av lavinntektshusholdninger er høyest i Kvadraturen sør, vest og Posebyen-Eg. Andelen mottagere av Arbeidsavklaringspenger (AAP) er høyest på Grim SV, Øvre Slettheia og Nodeland. Flest registrerte arbeidsledige finnes i levekårssone Kvadraturen V, Hellebyr S og Øvre Slettheia. Andel av sosialhjelpsmottagere over 16 år er høyest i Posebyen-Eg og Øvre Slettheia, mens andelen unge uføre er høyest i Tangvall sentrum. Andelen som leier bolig er høyest i Kvadraturen, og minst på Jærnesheia.

Når det kommer til helsetilstand, er levealder et viktig tall. I 2021 var forventet levealder i Kristiansand 80,2 år for menn og 83,8 år for kvinner. Det er omtrent som landsgjennomsnittet. De er store forskjeller i forventet levealder, og høyere utdannelse gir lengre levealder for både kvinner og menn. Av sykdommer så er det kreft som tar flest liv i Kristiansand. Dette gjelder også for Norge totalt sett.

Når det kommer til livskvalitet så er den generelt høy både i Norge og Kristiansand. Den øker med økende alder og økende utdanningsnivå. Unge jenter er mindre tilfreds med livet enn unge gutter. Kristiansand scorer høyt på bruk av helsetjenester for psykiske plager og lidelser. Andelen ensomme øker gjennom studieløpet, fra 24% på ungdomsskole til 28% på videregående.

Befolkningen i kommune har god tilgang på friluftsarealer. Godt over landsgjennomsnittet i Norge, og her er et bilde fra Baneheia – tatt nord i 3. Stampe:

Klima og miljømessig bærekraft

Kristiansand skal ha en by- og stedsutvikling som fremmer kompakte sentre, med gode kvaliteter. Kommunen står overfor store utfordringer som vil kreve stor innsats i møte med tiltakende miljø-, klima- og naturutfordringer. Klimaet har endret seg, og vi ser mer ekstremvære med påfølgende kostnader. Kommunen sliter med å få ned klimagassutslippene, og er langt unna målet om 80% reduksjon.

For å nå målene skriver CICERO at det vil kreve stor innsatsvilje og en god dose politisk mot». Kommunens egen organisasjon står for cirka 3% av de totale direkte utslippene i Kristiansand.

Arealressursene er under press, og det ble fremhevet allerede i den første Miljøvernplanen for Kristiansand (1989). Kristiansand har mer spredt bebyggelse enn andre norske storbyer, og vi bruker mer areal til utbygging per innbygger. Arealforvaltning er nært knyttet til biologisk mangfold og karbonlagring. Kommunen har allerede tatt i bruk arealregnskap i arbeid med kommuneplanens arealdel, og prinsippet om arealnøytralitet er vurdert. Et arealregnskap tallfester utbredelsen og endringene i arealtyper slik at forvaltningen kan gjøre kunnskapsbaserte beslutninger rundt arealbruk. 

Når det kommer til luftforurensning, så er det utslipp fra transport, vedfyring og svevestøv som er den største utfordringen. På vannområdet er det bare 23% av vannforekomstene som oppnår miljømålet om god eller svært god økologisk tilstand.

På forbruksområdet stiller vi dårlig både i Kristiansand og Norge. Nasjonalt har vi et av de høyeste forbrukene pr. innbygger i verden, og det har økt med 50% fra 2000-2020. Bare 2,4% av norsk økonomi er sirkulær, noe som er svært lite. Gjennomsnittet i verden er 8,6%. Siden 1992 har avfallsmengden i Avfall Sør sitt innsamlingsområde økt 2,5 ganger, og i 2022 kastet hver innbygger 435 kilo. Det er 48 kilo mer enn landsgjennomsnittet. Også matsvinnet har gått opp – fra 37 kilo i 2020 til 42 kilo pr innbygger.

Økonomisk bærekraft

Det er flere trekk i det store bildet som også påvirker Kristiansand: Krigen i Ukraina, høy rente, stor usikkerhet i bygg- og anleggsbransjen, prisstigning og litt høyere arbeidsledighet. Det er ventet at inntektene til kommunen blir redusert i tiden fremover mot 2030 og 2050, og at kommuneøkonomien blir strammere.

Samtidig med dette har både Agder og Kristiansand posisjonert seg når det kommer til fornybar energi og lagring/fangst av CO2.

Sysselsettingen i Kristiansand har over tid ligget lavere enn i andre sammenlignbare storkommuner. Vi har også flere som jobber deltid, både blant kvinner og menn. Når det kommer til utdanning, har 38% av innbyggerne i Kristiansand utdanning på universitets og høyskolenivå. I NAVs bedriftsundersøkelse fra 2023 står det at vi mangler kompetanse fordelt på 65% yrkesfag og 35% universitets- og høyskolenivå. Det er sannsynlig at knapphet på kompetanse vil bli en viktig flaskehals i årene som kommer. Dermed blir det viktig å inkludere flest mulig i arbeidsmarkedet, samtidig som vi klarer å utvikle, beholde og tiltrekke arbeidskraft til regionen.

Kristiansand er godt forsynt med boliger, og bygging av leiligheter har stedet mye. Nesten en dobling i løpet av 20 år. Nå bygges det nesten 400 leiligheter i året. Kommunen har også en stor boligreserve i kommuneplanen. Sykepleierindeksen er en indeks som viser hvor stor andel av boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe. Her har Kristiansand toppet indeksen de fleste årene siden 2005, noe som betyr at det er billigere å komme inn på boligmarkedet her enn i sammenlignbare byer.