Vi trenger en kur mot klimaapati

Hauk Are Fjeld var nylig i Kristiansand for å forelese for lektorstudenter på UiA. Han holdt også et foredrag på Bølgen Bærekraftsenter om hvordan sosiale medier påvirker evnen vår til å løse klimaproblemet. Hauk har jobba med klimaformidling i over fem år, og har lest stort sett alt man kan komme over av forskning og statistikk på klima-feltet.

Nådd toppen

— Den vanligste klimamyten er at det ikke er noe poeng å gjøre noe, fordi alt går feil vei uansett, og fordi Norge er for små til å utgjøre en forskjell. Men det er en veldig dyster og passiv tilnærming til klimautfordringen, mener jeg. Faktisk har vi nå sannsynligvis nådd toppen for klimautslipp i verden. Nå kommer det til å gå nedover, og alt handler om å få det til å gå raskere! Dessuten kan det vi gjør i Norge ha ringvirkninger langt utover landegrensene våre, Forteller Fjeld med et smil.

Fjeld viser til at forskere har gjort prognoser og utregninger som viser at vi nå har nådd toppen for hvor mye utslipp verden kommer til å slippe ut. Kina sine utslipp begynner antageligvis å gå nedover fra i år eller neste år. Globalt er det 70 % sannsynlig at utslippene nådde toppen i fjor. Dette kommer både på grunn av at det er gjort mange tiltak for å kutte de fossile utslippene, og på grunn av stor utrulling av fornybar energi.

— Dette er interessant og spennende, og bør gi et helt annet bilde til folk. Mange tror at vi skal møte dommedag, men vi har nådd utslippstoppen. Nå handler det om hvor fort vi kan komme til nullutslippssamfunnet.

Problemet i dag er at det går for treigt nedover med utslippene. Parisavtalen hadde som mål å hindre at den globale oppvarmingen steg med mer enn 1,5 grader, og at klimagassutslippene skulle være på null i 2050. 

 Status i dag er at vi ligger an til 3 graders oppvarming i løpet av dette århundret.

 — Det går riktig vei, fordi for ti år siden lå vi an til 3,5 grader oppvarming. Folk tror at det ikke har skjedd noe, men alt spiller en rolle når vi ser på det slik. Vi kan ikke løse krisen, men vi kan bidra til at den blir mindre!

Våre handlinger betyr noe!

Fjeld mener det er en illusjon at det ikke spiller noen rolle hva vi gjør. Selv det som gjøres for klima i Kristiansand har mye å si, men vi ser det ikke her og nå, fordi de positive endringene spres utover hele jorda og frem i tid..

— Det er en mental sjonglering vi må gjøre. CO2 som slippes ut i atmosfæren, vil føre til økt havnivåstigning, kraftigere hetebølger og andre konsekvenser for jorda i hundrevis av år. Klimaendringene vil så klart ikke opphøre selv om Kristiansand gjør en stor endring – men de kan bli bittelitt mindre. Selv et ørlite bidrag kan redde liv og være svært betydningsfullt på lang sikt. Men vi kommer ikke til å se det akkurat her og nå, forklarer Fjeld.

Han legger også vekt på at det ikke alltid er tiltaket i seg selv som er det viktigste, men at gode tiltak og holdninger spres.

— Hadde Kristiansand gjort alt de kunne og klinka til, så ville dere blitt en foregangsby nasjonalt og internasjonalt. I tillegg ville dere kunne utvikle løsninger som andre byer kan bruke - det ville få mye større påvirkning enn bare de konkrete tiltakene. 

Det trengs litt voksenopplæring

Fjeld mener at nyhetsdekningen har mye av skylda for at folk har et overdrevent dystert bilde av klimasaken. I dag er mediedekningen om klima lavere enn på 14 år. I 2024 frem til september var det 17000 klimaoppslag, i samme periode i 2019 var det 41000 oppslag.

Voksne får nyhetsoppdateringene sine fra tradisjonelle medier, mens unge får vel så mye nyheter på sosiale medier som fra skolen. Mye av mediedekningen er negativ eller konfliktfylt, kanskje fordi det gir flere klikk? Særlig gjelder dette for sosiale medier. Fjeld forklarer at dette bidrar til at folk mister motet og ikke føler at klimatiltak engasjerer.

— Jeg leser veldig mye om klima, og jeg synes det er spennende, engasjerende og gøy! Når du setter deg ordentlig inn i det, er det engasjerende. Fordi da begynner du å lese om alle løsningene som kan iverksettes. Da forstår du at klimaomstilling ikke handler om å unngå dommedag, men om å bygge et givende samfunn for barnebarn og tippoldebarn. Det inntrykket får du ikke om du bare skraper i overflaten. 

I stillingen sin i Klimaetaten i Oslo kommune, jobber Hauk med å opplyse skoleelever og andre om klimaet. Han mener at kommunene og det offentlige har en viktig jobb å gjøre som motvekt til det skeive mediebildet, og inntrykket folk får i sosiale medier. Hverken lærere eller det offentlige trenger å si noe om hva innbyggerne skal mene, men de må gi nøytral og faktabasert informasjon så folk kan gjøre seg opp en mening. Det er viktig for at demokratiet skal fungere.

— Man kan ikke se klimaendringene i bybildet, derfor er vi nødt til å snakke om effektene og hvilke tiltak som fungerer. Folk møter mye feilinformasjon på nett, og vi skal jo være et informert samfunn. I skolesystemet er vi opptatt av at elevene skal være opplyste og ta gode beslutninger, hvorfor gjør vi ikke det samme for voksne?

Vi trenger gode verdier – ikke bare forbruk

Hauk viser til at klimadiskusjonen har vært mye prega av individuelt fokus, hva man kan gjøre som enkeltpersoner, og mener man bør ha mer søkelys på hva vi kan gjøre sammen som samfunn. Det føles så lite det man gjør som enkeltperson, men om vi går sammen som samfunn, blir det større. Budskapet hans til oss er derfor:

1. «Vær opplyst og engasjer deg i diskusjoner»: Hvilke klimatiltak mener du er de beste vi kan gjennomføre? Hva slags visjoner skal vi ha for hvordan samfunnet skal se ut om femti år? Hvorfor føler vi at alt går feil vei, i stedet for å ha det spennende med å tenke langsiktig? Få folk til å tenke, ha gode samtaler, og følg med på det som gjøres av klimatiltak.
2. «Gjør hverdagstiltak»: Tenk på hvordan du reiser - bruk kollektivtransportsystemet, og reis mindre med fly. Kutt ned på kjøttforbruket, og kast mindre mat. Alt dette har stor betydning. Vi har en lang tradisjon med plantebasert mat i Norge, og før tilbragte vi flesteparten av ferier i ro og mak her hjemme. Det bør vi finne mer tilbake til.
3. «Ro ned fokuset på kjøping»: Black week har mange baksider. Snakk med familien om hvordan man kjøper gaver til hverandre. I en verden med krig og klimakrise føles det ganske paradoksalt at vi skal shoppe så mye i Norge. Vi bør heller fokusere enda mer på å ha det fint med hverandre, med det vi har, her og nå. Vi må skape et samfunn basert på gode verdier - og mindre på forbruk!»