#10 Mindre ulikhet

Foreldreundersøkelsen i barnehage forteller oss at foresatte i Kristiansand er fornøyde med barnehagetilbudet. Elevundersøkelsen og læringsresultater viser at de fleste elever trives godt på skolen og har et godt utbytte av opplæringen.

Frafall i videregående skole reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet, øker risikoen for uføretrygd og gir dårligere levekår og helse. Det har vært en økning i gjennomføring i videregående skole de siste årene. Dette gjelder både lokalt og i andre sammenlignbare kommuner. For perioden 2017-2019 gjennomførte 79 prosent av elevene videregående skole innen 5-6 år, andelen i Kristiansand er høyere enn den i Agder og på linje med sammenlignbare bykommuner. Totalt fullførte 20% ikke videregående skole på nominert tid, 5-6 år, i Kristiansand 2017-2019. Det er tydelige sosiale forskjeller i gjennomføring av videregående skole. Det har vært lite utjevning av disse forskjellene over tid.

I 2021 var det 3052 barn i Kristiansand kommune som vokste opp i fattigdom. Dette utgjør en andel på 14,1 %. Andelen i Kristiansand ligger noe over sammenlignbare kommuner, og også over landsgjennomsnittet som var 11,7 prosent ved siste måling. Barn som lever i fattigdom, blir ofte stående utenfor fellesskapet på flere arenaer. For eksempel i fritidsaktiviteter. I Kristiansand er mange med på faste fritidsaktiviteter, høyest andel er det på mellomtrinnet der 82 prosent deltar, på ungdomsskole og videregående skole er andelen henholdsvis 63 og 47 prosent. Andelen er lavere for 2022 enn den var i 2019, særlig på ungdomstrinnet.

Flere som deltar i arbeidslivet står i ansettelsesforhold med lav lønn, midlertidige ansettelser og deltidskontrakter. Det betyr større usikkerhet og at flere ikke får deltatt i veksten andre i samfunnet opplever. Drastiske endringer i arbeidsmarked ved kriser rammer spesielt personer med lav inntekt, lite utdanning og usikre arbeidsforhold.

Utenforskap påvirker både samfunnsøkonomien, levekår og personlig helse negativt. Økende sosial ulikhet øker risikoen for polarisering og svakere samhold i samfunnet.

I 2020 var sysselsettingsgraden samlet for Kristiansand 63,8 % i befolkningen 15-74 år, dette er lavere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner.  Både andelen sysselsatte menn og sysselsatte kvinner er lavere i Kristiansand sammenlignet med andre kommuner.

Likestillingsloven pålegger alle arbeidsgivere å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, hindre diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønns-identitet, kjønnsuttrykk m.m. Arbeidet skal blant annet omfatte områdene rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, for-fremmelse, utviklings-muligheter, tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv.

Kristiansand har en høyere andel personer med nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent enn sammenlignbare kommuner. Per desember 2020 var 7 prosent av befolkningen i alderen 18-66 år i Kristiansand (ca. 5000 personer) registrert med nedsatt arbeidsevne. Unge under 30 år er overrepresentert.

Det har overordnet vært en reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere, både voksne og unge. Men Kristiansand ligger høyere enn sammenlignbare bykommuner i andel av befolkning som mottar uføretrygd. I 2020 mottok 12 prosent av befolkningen 18-66 år uføretrygd og andelen er økende. En høyere andel kvinner mottar uføretrygd og andel mottakere av uføretrygd øker sterkt med alderen

Det som peker seg mest ut blant helseutfordringene i Kristiansand er sosiale helseforskjeller. Forskning og statistikk viser at personer med høyere utdanning og inntekt lever lengre, har bedre helse og livskvalitet, lavere risiko for sykdom og bedre levevaner sammenlignet med personer med lavere utdanning og lavere inntekt.

Disse systematiske forskjellene i helse tyder på at helse ikke bare er et individuelt valg, men knyttet til levekår, muligheter og normer i ulike sosiale grupper. Sosiale forskjeller i helse er urettferdig og mulig å gjøre noe med.