God helse er en viktig forutsetning for sosial bærekraft. Vi må sørge for at mennesker ikke utsettes for forhold som systematisk svekker deres muligheter til å unngå fysisk, mental eller emosjonell sykdom eller skade. På samfunnsnivå, vil god folkehelse styrke befolkningens kapasitet og tilpasningsdyktighet.
I Norge og Kristiansand har befolkningen i hovedsak god helse. Men vi har også folkehelseutfordringer og det som peker seg mest ut er sosiale helseforskjeller. Forskning og statistikk viser at personer med høyere utdanning og inntekt lever lengre, har bedre helse og livskvalitet, lavere risiko for sykdom og bedre levevaner sammenlignet med personer med lavere utdanning og lavere inntekt.
Disse systematiske forskjellene i helse tyder på at helse ikke bare er et individuelt valg, men knyttet til levekår, muligheter og normer i ulike sosiale grupper. Sosiale forskjeller i helse er urettferdig og mulig å gjøre noe med.
Andelen som bor alene i aldersgruppen 45 år og eldre, er lavere i Kristiansand kommune enn landet som helhet. Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er svært eller litt fornøyde med lokalmiljøet, er høyere enn landsnivået. Videre oppgis det at andelen 17-åringer som trener sjeldnere enn ukentlig, er lavere i Kristiansand kommune enn i landet som helhet.
I folkehelseprofilen 2022 er sosiale helseforskjeller de folkehelseutfordringene som peker seg mest ut. En ny trend viser at de unge er mindre fornøyde, mer ensomme og mer bekymret enn de eldre. Ellers er livskvaliteten også dårligere blant utsatte grupper med økonomiske problemer, arbeidsledige, dårlig helse og enslige. Disse risikofaktorene opptrer ofte samtidig.
Kristiansand har en høyere andel personer med nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent enn sammenlignbare kommuner. Per desember 2020 var 7 prosent av befolkningen i alderen 18-66 år i Kristiansand (ca. 5000 personer) registrert med nedsatt arbeidsevne. Unge under 30 år er overrepresentert.
Publisert: 26. august 2022 13:15
Oppdatert: 2. desember 2022 14:23