Her blir naboene litt klokere

- Vi brenner for et godt samhold blant naboene, men også for å ta vare på miljøet. Tilskuddet fra kommunen ga oss en unik mulighet til nettopp det, sier Sigrun Lurås, leder i Blåbærheia Vel.

Bystyret i Kristiansand kommune har bevilget 500 000 kroner i 2023 og 2024 til Folkets Klimadugnad. Både privatpersoner, nabolag, lag og ikke-kommersielle foreninger kan søke, og hensikten er å bidra til at innbyggernes egne klima- og miljøtiltak kan gjennomføres.

En av søknadene kom fra Blåbærhei Vel i Vågsbygd. De ønsket å arrangere samlinger med faglig innhold for å øke kunnskapen om naturmangfold i nabolaget.

- Vi fikk tildelt 18 000 kroner, og det ga oss mulighet til å arrangere to samlinger med innleide foredragsholdere. Vi hadde en samling i mai, og planlegger en ny til høsten.

Fra nedlagt butikk til nabolagskafé

I nabolaget bor også Randi Halsøy Pudar og Savo Pudar. Huset deres fra 1958 ble opprinnelig bygd med butikk i underetasjen, men den var nedlagt da ekteparet kjøpte huset.

- Mannen min er kunstner, og det gamle butikklokalet passet fint til kunsten hans. For noen år siden startet vi også et helgeåpent galleri med kafé, hvor vi selger kaffe, vafler og hjemmebakst, og det er veldig koselig, sier Randi.

Velforeningsleder Sigrun skryter av gjestfriheten til ekteparet, og forteller at naboene får bruke lokalet til ulike samlinger og julemarked, og at det var her velforeningen arrangerte nabotreffet de fikk støtte til.

- Randi og Savo har også en fantastisk hage med mange gamle stauder, og sånn sett var det helt perfekt med tanke på temaet for arrangementet.

Naturen til låns

Både velforeningsleder Sigrun og Randi er opptatt av bærekraftig hagebruk, og samarbeidet om arrangementet. De forteller at støtten fra kommunen, gjorde det mulig å løfte arrangementet opp et hakk fordi de kunne leie inn profesjonelle foredragsholdere.

De leide inn Hanne Slyngstad-Hægeland i Hobbygartnerskolen for å fortelle om naturlig hagebruk, mens Bernd Friede kom for å snakke om insekter og viktigheten av mangfold i naturen. Etterpå fikk barna lage sitt eget biehotell med perfekt størrelse på hullene, og med riktig innmat som biene trives mest med. 

- Foredragene var primært for de voksne, og snekring av biehotell og såing var tenkt for de små. Men de voksne synes det var like moro som barna, så det ble trangt rundt såbordet etterhvert. 

Alle materialene til biehotellene forsvant også raskt, og det er ingen tvil om at biene får det ekstra godt i Blåbærheia i sommer. 

La humla suse

Å ta vare på naturen kan gjøres på flere måter, og kommunen er spesielt opptatt av å legge til rette for biologisk mangfold i friområder. Et av tiltakene er å klippe færre plener enn før.

- Vi har blitt oppfordret av biologer til å la plenene gro slik at insektene skal få bedre forhold, sier Tor Fredrik Axelsen i Parkvesenet.

Parkvesenet har ansvar for de store plenområdene i kommunen, og  denne sommeren er de blitt mer selektive på hvor de slår.

- På Sømstranda og nedenfor Andøen gård, for eksempel, er det store plenarealer. Nå lar vi mye av det stå, og klipper bare et mindre område, men likevel nok til at det blir plass til ballspill og andre aktiviteter.

Andre steder klippes ikke i det hele tatt, og de som er mest oppmerksomme vil også legge merke til at Axelsen og kollegene heller ikke er like ivrige med kantklipperen som før.

- Vi klipper på en måte som ikke forringer friluftslivet til folk, men som samtidig er gunstig for mangfoldet av insekter.

 De trenger blomsterenger mer enn folk trenger nyklipte plener, mener han.

Folk skjønner alvoret

- Folks holdning til dette er i endring. Når de får vite årsaken til at det klippes mindre enn før, og de skjønner at det ikke handler om at vi er blitt giddalause, viser de stor forståelse

Et annet tiltak som viser seg å være smart i miljøsammenheng, er å fjerne en del av søppelkassene i friluftsområder, og heller oppfordre folk til å ta med søpla hjem.

- Søppelkassene ble gjerne overfylte før vi rakk å tømme dem, og så kom måkene. Etter at vi fjernet en del søppelkasser, har det faktisk blitt mindre søppel liggende å flyte. De fleste er jo på dagstur og har anledning til å ta med søpla hjem.

Hva med den ledig tiden dere får når dere klipper mindre gress og tømmer mindre søppel?

- Den bruker vi til å vaske doer! Vi vasker og vasker doene i friområdene i byen. Nå er de renere noen gang før, og vi er rimelig sikre på at folk setter pris på det.