Hvorfor er det viktig med lokalmat?

— Det vi spiser er jo viktig, og så er jeg veldig glad i mat. Grunnen til at jeg er med i andelslandbruket, er det sosiale aspektet. Jeg elsker å gjøre ting sammen med folk, forteller Cheryl Macdonald når vi spør hvorfor hun er så opptatt av lokalmat.

— Det som er så fint med naturen er at den er veldig tilgivende! Du får en ny sjanse neste år. Du får lov til å feile. Det er det litt manko på i dagens samfunn. Dette er mitt stille opprør mot det såkalt perfekte. Den gulrota som har delt seg i to er akkurat like god som den gulrota som ikke har det, sier hun videre.

Byjente med hendene i jorda

Cheryl Macdonald er engasjert i lokalmat på flere fronter, hun er en av drivkreftene for både Kristiansand Andelslandbruk og REKO-ringen og er ofte å se på Bondens Marked på Torvet. I tillegg driver hun podkasten Dyrkingspodden.

— Jeg vokste opp som en skikkelig byjente, og eneste erfaringen jeg hadde med dyrking før andelslandbruket, var en enslig potet jeg satte i en bøtte på balkongen til bestemora mi, da jeg var 17 år, forteller hun.

Som gift med en lokalmatprodusent, ble hun utfordret til å lete etter gode lokale råvarer, og snubla over et initiativ til å starte andelslandbruk i Kristiansand. Siden den gang har hun bidratt i andelslandbruket i Kristiansand i 10 år, først et år på Tveit og etter det 9 år på Søm. I 2021 vant Macdonald Kristiansand kommunes miljøpris for arbeidet med å samle folk, skape møteplasser og spre kunnskap om kortreist og bærekraftig mat.

Hvorfor skal vi handle lokalt?

Mange er ikke bevisste på at det faktisk finnes et stort marked for lokalmat i Kristiansand. Men hvorfor er det egentlig viktig at vi som konsumenter handler lokalt?

— Det er et sosialt bærekrafts-aspekt med at man er med på å opprettholde arbeidsplasser og kunnskap lokalt. Det finnes mange mennesker i området som produserer tradisjonsmat, eller de finner på ny tradisjonsmat. Og alt dette forsvinner om ingen handler det, sier Macdonald.

Hun peker også på at lokalmat har evnen til å være mer skreddersydd til de behovene kunden har. Det er mange som er allergiske, og lokalprodusenter kan for eksempel lage en kryddermiks uten løk eller salt.  Hun viser til at det er så kort vei fra å avgjøre hva enn skal lage til et ferdig produkt. REKO-ringen er en god arena til å teste ut nye produkter.

— Det er mye spennende man går glipp av om enn ikke har lokalmat. Vi reiser rundt i verden og spiser det som er lokalt der, hvorfor skulle det ikke være like spennende med det som er lokalt her? Dersom vi mener noe med den lokale matkulturen så må vi faktisk bruke den, sier Macdonald.

Hvordan kan man få tak i lokalmat?

I Kristiansand er Bondens marked og REKO-ringen to lett tilgjengelige markedsplasser for å kjøpe lokalmat. Bondens marked holder til i sentrum av Kristiansand ved jevne mellomrom. Der får man møte produsenter og handle av det de har med seg. REKO-ringen er et lignende konsept, men produsentene får bestillinger i forkant og leverer ut på et felles sted to ganger i måneden.

— Mange oppdager at lokalmaten de får kjøpt, ikke er dyr, men faktisk rimelig. Det er fordi, når man handler rett fra produsenten, kan man f.eks kjøpe store kvantum, som ofte gir en god kilopris, sier hun.

Macdonald gir et eksempel på poteter som en av selgerne i REKO-ringen selger for 130 kr for 10 kg. Det gir en kilopris på 13 kr. På matbutikken koster det typisk kanskje 25 kr per kilo.

— Dessuten får man gjerne kjøpt grønnsaker som ikke passer inn i malen hos butikkene på grunn av størrelse eller utseende. Slik får vi mindre matsvinn enn om produsentene må kaste det som ikke er fint nok, slår hun fast.

Tar vare på kunnskapen

Det er altså viktig at vi opprettholder et marked for lokalmat for at noen skal kunne holde tradisjonene ved like, men Macdonald er også opptatt av at flere bør ha kunnskap om dyrking, slik at vi ikke mister den kunnskapen som generasjonene før oss hadde. Det er målet for Kristiansand andelslandbruk.

— Et andelslandbruk fungerer slik at vi lærer av hverandre. Det viktigste produktet du kjøper deg inn i, er kunnskapen, så får du maten vi dyrker som en bonus, sier Macdonald.

Hun forteller om hvor viktig det er å spre kompetanse om dyrking. Det er mange som ikke vet hvor mye arbeid som ligger i å dyrke mat, og det er en viktig lærdom selv om man skal kjøpe maten i butikken.

Medlemsmassen til Kristiansand Andelslandbruk har vokst fra rundt 25 i starten, til rundt 70 nå. Det nærmer seg en grense for hvor mange medlemmer de har plass til, men de gjør også flere andre ting for å dele kunnskap til flere. De har et samarbeid med His Andelslandbruk i Arendal, de inviterer til åpent jorde og plantemarked, og ikke minst tar de imot skoleklasser som får bli med på arbeidet.

— De yngste skolebarna på rundt 8 år, er kjempeivrige og noen av de flinkeste til å jobbe. De lemper sand, kjører trillebår og gjør ordentlige oppgaver. Det er ikke sånn at vi finner på ting for at de skal ha noe å gjøre.

Macdonald forteller at bare noen få av barna har erfaring fra dyrking hjemme, og da gjerne med besteforeldre. Veldig få har foreldre som dyrker.

— Derfor er det viktig, og på tide, at vi får overført kunnskapen fra den eldste generasjonen.