Ikke kast melkekartongene

Du trenger faktisk ikke mer enn en veranda for å dyrke grønnsaker. Her er tipsene for deg som liker smaken av knasende grønt.

Anita Dietrichson er hobbydyrker og mener de aller fleste kan lykkes med å dyrke egne grønnsaker. – Bare pass på å velge gode og robuste sorter, og mange av dem kan du fint dyrke på verandaen, sier hun. Foto: drivhusetmitt.no

Tekst: Kari Byklum

– De aller fleste kan lykkes med å så og dyrke selv, men sjansen øker hvis du velger riktige sorter.

Anita S. Dietrichson er en av mange sørlendinger som har funnet gleden i å dyrke selv, og hun brenner for å dele kunnskapen med andre.

– Stadig flere oppdager hvor fint det er å dyrke sin egen mat. Det er moro å se når spirene kommer opp av jorda, og det er heller ingen ting som smaker bedre enn det man selv har dyrket fram.

For Anita har den grønne hobbyen vokst seg så stor at hun nylig har kjøpt et småbruk på Ve i Tveit. Her får hun enda mer dyrkeplass, men det blir også god plass til å dele dyrkegleden med flere.

– Men det er slettes ikke er nødvendig med stor plass for å dyrke selv. Da gjelder det bare å velge færre og robuste sorter som er lette å lykkes med og som gir god avling.

Viktig å bevare grønne lunger

Liv Birkeland har ansvar for urbant landbruk i Kristiansand kommune og oppfordrer flere innbyggere til å gjøre som Anita. Ikke nødvendigvis i så stor skala, for mange har ikke mer enn en liten grønn flekk eller en veranda til rådighet. Men det er nettopp det som er poenget; at det går fint å dyrke egen mat på liten plass.

– Det er mange grunner til at vi i kommunen ønsker å oppmuntre til dette. Det ene er jo at vi må passe på å vedlikeholde kunnskapen om dyrking.

Denne kunnskapen er viktig i beredskapssammenheng og for å forstå klima- og miljøspørsmålet bedre, sier hun.

– Når vi blir mer bevisste på hvor maten kommer fra og hvordan den produseres, blir vi mer oppmerksomme forbrukere som kan ta bedre avgjørelser både i egen hverdagen og i byutviklingen.

I dagens travle samfunn hvor maten helst kjøpes i butikken, kan det være fort å glemme at vi trenger de grønne områdene til dyrking, fortsetter hun, og tror at dersom flere oppdager gleden i å dyrke selv, vil det også øke forståelsen av at det er viktig å bevare nok areal til dyrking.

Disse fem lykkes du med

Frister det å prøve seg på dyrking, men usikkert på hva? Birkeland løfter fram fem grønnsaker hun mener nybegynnere kan lykkes med: grønnkål, rødbeter, persille, vårløk og brekkbønner.

– Dette er veldig robuste grønnsaker som er lite utsatt for skadegjørere, og alt kan dyrkes både i verandakasser og ute i hagen. Brekkbønner er litt varmekjære, men grønnkål kan du dyrke om sommeren og høste av gjennom hele vinteren.

Du trenger heller ikke bruke mye penger på dyr jord så lenge du tilfører næring til etterhvert.

– Kjøp litt god, torvfri jord om du trenger, så kan du piffe den opp gjennom vekstsesongen. Gå på jakt i naturen, plukk med deg lauv og kanskje litt tang. Hiv oppi planterester fra når du høster grønnsaker, legg i litt plenklipp og kaffegrut og putt gjerne i epleskrotten.

Slik gir du liv og mater jorda

– Alt organisk avfall blir etterhvert til jord, og i komposteringsprosessen er alt dette super næring. Bare husk at det som er nysådd trenger lite næring, mens behovet for næring øker etterhvert som det begynner å spire og vokse. Utover i sesongen kan det være lurt å tilføre litt naturlig gjødsel, gjerne pelletert hønsegjødsel.

Men selv om jorden er glad i næring, må man begrense seg.

– Du må ikke bruke dyrkekassene som søppellkasser for alt organisk avfall, spesielt ikke matavfall. Det er jo ikke alt av levende organismer vi ønsker å tiltrekke oss, spesielt ikke rotter og mus.

Gøy med gulrøtter i melkekartong

Anita er enig med Liv i hennes nybegynnertips, men supplerer gjerne med egne favoritter.

– Jeg pleier alltid å foreslå sommergulrøtter fordi det er enkelt å lykkes med, og spesielt barn synes det er gøy å hente opp en melkekartong med gulrøtter fra jorden utpå sommeren.

Sommergulrøtter

Spar på melkekartonger. Klipp av rundt hele toppen og klipp slik at det blir gode åpninger i de fire hjørnene i bunnen.

Fyll kartongen helt full med litt sandholdig jord.

Putt oppi 12 - 15 gulrotfrø. Vann godt.

Trekk gjennomsiktig plast over toppen og fest med strikk. Stikk noen hull i plasten.

Fyll gjerne mange kartonger når du først er i gang og sett dem tett sammen i en stor plastkasse. Har du lokk på, kan du sette det halvveis oppå, da slipper du plast på kartongene. Kassen kan settes ut selv om det er litt frost.

Foto: drivhusetmitt.no

Gulrøtter spirer når de er klare, men vent til mai/juni før du graver melkekartongene ned i jorden, la spirene stikke opp.

Når du forkultiverer på denne måten kan du begynne å tyvhøste de minste gulrøttene allerede på forsommeren. Resten får bedre plass og vokser seg store til hovedhøstingen senere på sommeren.

Du lurer kanskje på hvorfor du bør så i kartonger og ikke rett i jorden? Det er fordi du har mer kontroll på at de små spirene er gulrøtter og ikke ugress, og i tillegg er de mer robuste i tilfelle snegleangrep.

Poteter

Har du liten plass kan du dyrke poteter i 10-liters vaskebøtter. Begynn med å lage dreneringshull på siden av bøtten, 3 - 4 centimeter fra bunnen.

Fyll med sand eller kongler til rett over dreneringshullene og deretter cirka 10 centimeter jord. Poteter er lite næringskrevne, du kan fint bruke fjorårets krukkejord.

Kjøp settepoteter. Du må aldri bruke vanlige poteter fra matbutikken. Sett ned 2 poteter som såvidt dekkes med jord. Når de spirer, fyller du på med mer jord. Fortsett slik i 2 - 3 runder. Det kalles å hyppe. Potetene må alltid være dekket av jord, hvis ikke blir de grønne og giftige.

Foto: Kristiansand kommune

Tidligpoteter kan settes når faren for frost er over, gjerne i april, og er høsteklare allerede til sankthans.

Senpoteter bruker lenger tid, de er modne tidlig høst, men kan oppbevares gjennom vinteren.

Du får omkring en kilo poteter av de to du har satt. Har du et større område i hagen å dyrke i, kan du fort få veldig mange poteter.

Løk

Å lykkes med løk er enkelt. Kjøp setteløk, de finnes i mange varianter. Sett dem på rad og rekke med 10 - 15 centimeters avstand når faren for frost er over. La litt av spissen på løken stikke opp.

Gjennom sommeren vil de små setteløkene vokse seg store og er høsteklare utpå høsten.

– I tillegg anbefaler jeg å så noen spiselige blomster innimellom grønnsakene. Ringblomster er et godt valg. De sår seg selv slik at du etterhvert får mange blomster. De kommer i fine farger, og siden de er spiselige er de flotte å pynte med i maten.

Foto: drivhusetmitt.no

Anita tipser også om urter, gjerne løpstikke eller bladpersille.

– Velg urter som tilfører maten god smak og som er lette å lykkes med. Bladpersille er mer smaksrik enn den klassiske kruspersillen, og en urt som kan brukes til det meste.

Publisert: 5. mars 2025 11:26
Oppdatert: 6. mars 2025 8:40

Design: Tress Design | Webløsning: Monoform