Historien om ei elv - og folka som elsker den

Dette er historien om hvordan lokalsamfunnet i Songdalen samla seg i arbeidet med å redde den lokale elva.   

Bilde av elva

Sygna flyter rolig avgårde i Songdalen. Foto: Kjell Inge Søreide

I dag er det vakkert å rusle langs elvebredda, men i veldig mange år var det ingen som tok særlig vare på Sygna. Det var ei dumpingelv der folk blei kvitt problemene sine. I en opprydning gjort av kommunen ble det avdekka 28 søppelfyllinger som var gravd over. Ved et levende elveleie som Sygna, betyr det at søppelet stadig blei gravd frem av vannmassene og havna i vannet, og til slutt i havet. I over 30 år lakk forurenset vann ut fra jordsmonnet til elva.  

Sygna

Sygna bukter seg omtrent 3 mil fra Songevannet, og flere andre vann, ned til Høllen i Søgne. Hun graver seg vei mellom gårdsbruk, boligfelt og næringsområder. Noen ganger med mye vann, andre ganger med mindre. Som en av bare to elver på Sørlandet, er hun ikke regulert til vannkraftformål, men lever fritt og forandrer seg med årstidene. Elva er unik og verna, og gjennom titusenvis av år, har elva forma landskapet rundt seg. I Songdalen har breddene flytta seg frem og tilbake og skapt et spesielt buktende elveleie, kalt en meander-elv. Faktisk finner du de buktende svingene fra Sygna avtegna i ordførerkjedet i Kristiansand. Ved utløpet i Søgne har elva skapt den vakre Høllen og Årossanden. Navnet Sygna blir ofte brukt av lokalbefollkningen, og både kulturhuset og den videregående skolen har blitt kalt opp etter dette. Elva er også kjent som Songdalselva, og lenger nede, Søgneelva. 

Snuoperasjon 

— Da jeg satt i kommunestyret i Songdalen, fant vi ut at bygda ikke har så mange store landemerker å være stolte av, ikke sol, ikke varder, det er rett og slett begrensa gudegitte ting å skryte av, forteller Espen Halvorsen, en ildsjel i ordets rette forstand, men det kommer vi tilbake til.  

For 10-12 år siden fikk administrasjonen i Songdalen kommune direktiver fra nasjonale og europeiske myndigheter om å ta bedre vare på laks- og sjøørrettens habitat, noe Sygna var en del av. Da begynte administrasjonen i kommunen å nøste opp i alt som var galt i elva. Det begynte med engasjerte ansatte i kommunen, blant andre Gunnhild Lislevatn, forteller Halvorsen. Sammen med elveeierlaget og grunneierne ble det gjort en kjempejobb.  

 

— Vi gjorde elva til et fokusområde for Songdalen!  Det var deilig å møte noen i administrasjonen som hadde fått tid fra politikerne til å bruke på dette arbeidet! Positive politikere og administrasjon hadde som mål å gjøre elva mer tilgjengelig, og bruke den som en del av et større folkehelseperspektiv.  

Sammen gjorde de grep på flere områder samtidig. Det ble etablert stier og friluftsområder, gapahuk, gangbro, kanolager og treningspark for å få folk til å bruke elva og området rundt. På den måten ble folk kjent med elva. Samtidig ble det jobba med vannkvaliteten. Ved å kalke med skjellsand, og reetablere bekker og gytesteder, fikk sjøøretten igjen bedre vilkår. Laksen hadde vært helt borte fra elva fram til midten av 2000-tallet, men klarte å reetablere seg på nytt på egenhånd.  

Vi er naturforvaltere 

 Nettopp fisket har vært et viktig stikkord for Halvorsen, som var en sentral skikkelse i arbeidet. For han var rydding av elva og engasjementet mye drevet av å skape et best mulig habitat for fisken. Han er sportsfisker, og har også fått med seg et sterkt forhold til naturen fra oppveksten.  

— Jeg har vokst opp i Mali i Afrika, og har hatt et forhold til naturen hele livet. Naturen var det jeg hadde. Det var ikke noen TV å se på, men naturen var to meter fra døra, forteller han. 

 Foreldrene har også utstyrt ham med en moral og religiøs overbevisning om at menneskene har et forvaltningsansvar overfor naturen. Halvorsen beskriver at han også så hva mennesker kan gjøre med naturen. Hvordan halvparten av alt vilt i Afrika lever i innhegninger og naturparker, hvordan feil bruk av naturen fører til ubotelige skader.  

— Det vi har i Norge med rent vann og ren natur, frisk luft og skog er ikke en selvfølge i resten av verden! Vi har den mest liberale og mest tilgjengelige naturen i hele verden. Det er nesten ingen andre steder vi kan gå rett ut og fiske. Vi har en friluftslov som gjør at naturen er noe alle eier.  

Arbeidet Halvorsen har gjort for Sygna, har vært rent frivillig og dugnadsbasert, gjennom tusenvis av timer brukt på praktisk arbeid, informasjonsarbeid for skoler og barnehager og påvirkningsarbeid. Egentlig jobber han på Kristiansand folkebibliotek, med barn og unge. Han har faktisk også forfattet en barnebok om søppel i elva, og han ser på klima og miljø som en grunnstein i bibliotekets arbeid.  

Et felles krafttak uten like 

Dugnad er viktig for Halvorsen, og til tross for alt tiden han selv har lagt ned, er han mest opptatt av å skryte av folka rundt seg. Det finnes en ekstra engasjert gjeng som trommes sammen når det trengs, og han skryter veldig av de engasjerte menneskene i kommuneadministrasjonen, og særlig parkvesenet. 

— Dugnad er en del av en norsk tradisjon som dessverre er for mye på vei ut. I dag handler dugnad for neste generasjon om at foreldre selger dopapir på facebook. Derfor var det så gøy å få med seg folk og at så mange var positive!  

 Det Halvorsen spesielt snakker om her, er det som skjedde etter storflommen i 2017. For når det virkelig gjelder stiller hele lokalbefolkningen opp. I flommen ble elva fylt med søppel fra områdene rundt. Sterke krefter i flomvannet gravde seg inn elvebreddene og gamle synder dukka fram. Da tok lokalsamfunnet grep og samarbeida om en stor ryddeaksjon over to dager. Lag og foreninger, skoler og barnehager stilte til dugnad sammen med kommunen og næringslivet. 550 personer jobba dugnad, og lokale entreprenører stilte med gratis tømming, frakt, hjelp og ikke minst mat til de frivillige. Blant andre stilte Sjøspeiderne, Dykkerklubben og skjærgårdstjenesten og mange, mange flere opp. Espen Halvorsen var koordinator for det hele.  

— Gjennom de årene vi jobba med elva gikk det nok mer og mer opp for mange at omfanget av søppel er utrolig komplekst, sier han.  

 Mange uheldige bønder rakk ikke å sikre verdiene sine og mistet høyballer og utstyr. Også industrien mista mye utstyr. Men avfallet de fant kom ikke bare fra enkelte kilder. Elva går gjennom mange boligfelt, som har bekker som renner gjennom feltene og ut i elva. Det er fort gjort å si at bøndene har skylda, men Halvorsen mener at  bare en brøkdel av avfallet bestod av landbruksavfall. Det var mye hageavfall og avfall fra private hus.  

Noe av det de fant var båter, bildekk, dyrekadaver i sekker (som folk hadde kvitta seg med), sykler, mopeder, 2000 meter fiberkabel, kabeltromler, rundballer, dører, vinduer og toaletter, kjøleskap, komfyrer, badekar og  vasker osv. Med andre ord, var det ikke lenger vits å skylde på hverandre som forsøplere. Totalt ble det samlet inn 100 tusen liter eller rundt 70 tonn søppel i løpet av 2200 dugnadstimer.  

Elva har knyttet lokalsamfunnet sammen 

— Denne elva har knytta mange sammen, blant annet grunneiere og bønder. Vi har brukt elva til å binde sammen og løse opp konflikter mellom landbruk og industri og så videre. Vi vil ha ei elv vi kan fiske, bade og padle i og være stolt av, sier han.  

 Halvorsen tror at arbeidet som gjorde elva til et midtpunkt i bygda, dannet et godt grunnlag for engasjementet som viste seg under flommen.  

  — Jeg vil si eierskap er stikkordet. Vi har jobba så mange år med å gi befolkningen eierskap til elva, og med eierskapet fulgte også ansvar. Det tror jeg mange kjente på: det er vår elv, det er vi som må rydde opp!  

  Noe han særlig vil trekke frem er hvordan Songdalen ungdomsskole har jobba videre med elva i etterkant, for å gi ungdommene nærhet til elva og naturen.  

— De har utrolig engasjerte lærere og administrasjon på skolen. År etter år har de satt av hele skoledager for hele trinn for å rydde i elva. Det er så gøy å se lærere på disse trinnene, som er med og pusher. De overlater ikke dagen til oss, men står ute i elva og drar bildekk og pusher elevene til å bidra! 

 På disse dagene blir blant andre Halvorsen invitert inn for å ha opplæring om laks, sjøørret og biologi. Så går de ut og rydder bestemte deler av elva, og underviser samtidig om hvor søpla kommer fra. Lokalt næringsliv bidrar med pølser og mat. Halvorsen mener det er en fantastisk kombinasjon av faglig og praktisk undervisning, og ungene husker dette i mange år fremover.

Publisert: 17. september 2024 14:18
Oppdatert: 19. september 2024 8:57