De gir nytt liv til ødelagte klær og møbler

- De unge er kanskje flinkest til å begrense seg. Det er heldigvis blitt kult med gjenbruk, sier Mona Molland i Monas Systue.

I åtte år har hun og kollega Ingeborg Kølling i Ingeborgs Tråkleri drevet systue sammen i Skippergata i Kristiansand. De skulle ønske flere var bevisst på å forlenge levetiden på klær.

- Det er ikke sikkert at folk er klar over hvor raskt og rimelig det kan være å fikse på klær som har blitt ødelagt. Mange kaster nok bare dongeribuksa når glidelåsen ryker.

Forbruket må ned

Hver nordmann kvitter seg med 23 kiloer tekstiler i året, i følge Framtiden.no. Samtidig har nordmenn i gjennomsnitt 359 klesplagg i skapet, og hvert femte plagg blir sjelden eller aldri brukt.

- Vi i min generasjon er kanskje verst når det kommer til bruk og kast av klær, tror 50-åringen.

Men for Mona har store deler av livet handlet om å sy og skape, og også om å bevare og reparere. I tenårene hadde hun det som best da hun lånte morens symaskin. Først ble det vesker og nett, og etterhvert begynte hun å sy egne klær.

- Et av mine første hjemmesydde antrekk var en drakt jeg brukte i et bryllup. Problemet var bare at den var så stram at jeg omtrent ikke kunne bevege meg i den, ler hun.

Siden den gang har hun lært et og annet om passform, og om at det er lurt med splitt i trange skjørt. Som ung voksen fikk hun jobb i en symaskinbutikk i byen, og lærte enda mer.

Senere, på midten av 1990-tallet, overtok hun butikken og levde av å reparere symaskiner og selge nåler og trådsneller. Men etterhvert la hun ned butikken og valgte å satse fullt på hennes egentlige lidenskap.

- Nå er jobben min å reparere og tilpasse klær til andre. Det er veldig givende, og ingenting er bedre enn fornøyde kunder.
 

Nesten alt kan fikses

Noen trenger hjelp til å få sydd i en knapp eller glidelås, mens andre vil ha tilpasset bunaden eller sydd om morens brudekjole, slik at selv kan gifte seg i den. Andre kommer med et plagg de har et spesielt forhold til, men så trengs det litt justering for at det skal passe.

- Det handler altså om både omsøm og tilpasning, samt ren reparasjon, og alt dette er med på å forlenge klærnes levetid. Sånn sett er dette mitt lille bidrag til å få ned noe av det voldsomme klesforbruket i Vesten, sier hun.

Gjør det selv

Det er også mye du kan reparere på egenhånd. En rift i dunjakka kan enkelt fikses med selvklebende nylonlapper. Slike lapper finnes i mange farger og er veldig slitesterke.

Et annet tips er å reparere ullgensere og jakker.

- Ullgensere slites spesielt ved albuene, men det kan du lappe ved å sy på skinnlapper. Det blir faktisk ganske stilig. 

Et annet tips er å shine opp barnas parkdresser.

- De slites raskt nede ved føttene, men de kan gå i arv i flere runder dersom det som er slitt repareres.

Se oversikt over flere som driver med reparasjon i Kristiansand:

Utdatert, ikke utslitt

Gamle drakter, lekre selskapskjoler, eldre dresser og smokinger kan også få nytt liv.

- Snittet på dressene endres etter motebildet. Har du en gammel smoking som er litt umoderne, kan den fint justeres og tilpasses til både kroppsfasong og dagens motebilde.

At noe er utdatert, betyr altså ikke at det er utslitt, og det er heller ikke slik at klær er for billige til å repareres. 

- De bør riktignok være av en viss kvalitet, men det er ikke alltid samsvar mellom pris og kvalitet. En dress fra en rimelig kjede kan gjerne ha god kvalitet i stoffet, mens et dyrt merkeplagg kan ha dårlig kvalitet.

Eller motsatt; at kvaliteten er god, men at plagget er dårlig sydd. 

- Kvaliteten oppdager man gjerne etter noen gangers vask. Så hvis plagget er like fint etter en stund, er det en indikasjon på at stoffet er bra, og da kan det virkelig være verdt å reparere det, sier Molland.

Ikke kast kvalitetsmøbler

Møbler er også en kilde til overforbruk i verden. 

- Jeg skulle ønske flere tok vare på gamle møbler. Ikke bare fordi de bærer på en historie, men også fordi de ofte er av bedre kvalitet, sier Irene Tønnessen.

Hun er nyutdannet møbeltapetserer og driver Nellie Møbeltapetserer AS sammen med Øyvind Larsen i Larsen Møbeltapetsering og Kalesjer AS på Lund. Her kommer folk med alt fra eldre møbler til gamle båtkalesjer.

- Hvis du har arvet en gammel stol så kan du ofte forlenge levetiden med mange år dersom du trekker den om og kanskje bytter fjærene. I alle fall dersom den i utgangspunktet er i god kvalitet og har et solid treverk, fortsetter hun.

Kollega Øyvind Larsen mener det er viktig at vi snakker mer om viktigheten av å bevare, enten det gjelder klær, møbler eller annet utstyr.

- På Sørlandet er det mange med båt, og en båtkalesje holder normalt i åtte år før den ryker i sømmene. Men i stedet for å kaste den så kan jeg sy den opp på ny, og samtidig vaske og impregnere den for kunden, og plutselig kan levetiden dobles, sier han.

Sy nytt trekk til hagemøblene

Det samme gjelder for markiser og puter til utemøblene.

- Mange kvitter seg med hageputene når de blir stygge, men det er mye bedre å sy nytt trekk. Det er selvsagt bra fordi det blir mindre behov for å produsere nytt, men du får også noe som er helt unikt.

At det ikke skjer oftere, handler litt om uvitenhet og litt om pris, tror Larsen.

- Dessverre er det ofte altfor billig å kjøpe nytt, men skal vi nå bærekraftsmålene så må forbruket ned. 

Selv har han blitt mer bevisst på å handle skikkelige ting i god kvalitet.

- Jeg har flere eksempler på ting jeg har kjøpt rimelig og som bare har vart noen år, og så har jeg vært nødt til å kjøre det på søpla. Det er selvsagt ikke slik at alt gammelt er av bedre kvalitet enn det nye, men vi ser ofte at det er tilfelle, fortsetter han.

Dessuten er ikke folk alltid klar over hva de faktisk kjøper, tror begge.

- Vi vet jo at en del kaster ut eldre møbler fordi de ikke liker stoffet eller fordi det blir dyrt å restaurere dem. Men tidligere ble møbler laget for å vare, og mange er nok ikke klar over at de kanskje bytter ut gamle møbler med nye møbler i dårligere kvalitet, sier Tønnessen.