Dyrk mat og styrk miljøet

Dyrk jord 

Tap av landbruksjord er et stort problem både i Norge og internasjonalt. Ved å dyrke selv får du bedre forståelse av hvor viktig det er å ta vare på og utvikle den jorda som er god å dyrke i. Dersom du er så heldig å tilgang til en jordflekk, er du selv en jordforvalter og har ansvar for en viktig ressurs. 

Som dyrkeentusiaster må vi være bevisste forbrukere og naturforvaltere. Å kjøpe mange sekker plantejord kan virke som en god og lettvint løsning, men dersom jorda inneholder torv har vi samtidig bidratt til å belaste en verdifull ressurs. Torvmyr vokser så sakte at torv i et menneskelig tidsperspektiv regnes som ikke-fornybar. Overforbruk av torv resulterer i at viktige naturområder forsvinner, noe som igjen påvirker biologisk mangfold, vår sårbarhet overfor både flom og tørke samt utslipp av CO2 (når torva brytes ned). 

For å dyrke fram småplanter inne, er det ok å kjøpe en sekk ferdig plantejord. Gjerne ei jord uten torv. Og for mange av oss varer en slik sekk i både to og tre sesonger. 

Dersom du trenger å fylle større volum med jord, anbefaler vi at du ser deg om etter mer kortreiste løsninger. I Kristiansand tilbyr Avfall Sør og flere private produsenter kompostert jord. https://avfallsor.no/avfall-sor-naering-as/jord-og-barkprodukter/. Dette er jord som blant annet er laget av matavfall fra private dunker. 

Om du har tilgang til en hageflekk, er jorda på stedet ditt viktigste og mest bærekraftige utgangspunkt. Tilsett kompost, gjødsel og annet materiale som bidrar til å gjøre jorda bedre over tid. Observer hva som skjer i jorda og gled deg over å legge til rette for et rikt jordliv. For hvert år du dyrker på denne måten, vil jorda di bli bedre og bedre. 

Naturligvis 

Når hensikten er å spise det du dyrker, blir mange mer oppmerksomme på hva vi tilfører. Selv om både kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler kan gi raske og praktiske resultat, er det en god regel å la det være innenfor din egen hage, balkong og vinduskarm. 

Vær heller mer opptatt av hvordan du kan legge til rette for et større biologisk mangfold, som igjen reduserer risikoen for at grønnsakene ødelegges av ulike skadegjørere. Plant ulike prydvekster og grønnsaker om hverandre på verandaen eller i hagen. På den måten imiterer du naturen selv, som jo er bygd på et virrvarr av vekster, insekter og mikroorganismer som lever sammen. 

Et insektshotell er en fin måte å legge til rette for større biologisk mangfold, spesielt dersom hotellet er laga av materialer fra nærområdet. Husk at naturen gjerne finner sine egne løsninger, slik at en gjenglemt kvisthaug kan være et vel så populært «hotell» som det vi mennesker har laga med vilje. 

Ressursjakt 

«Avfall er ressurser på avveie» heter et gammelt miljø-slagord. Som grønnsaksdyrkere i mikroskala har vi en mulighet til å utnytte slike avfallsressurser og forvandle dem om til mat. Her er noen eksempler: 

• Plenklipp kan legges oppå jorda i potter, kasser og bed. Det tilfører næring til jord og planter, hindrer jorda i å tørke ut og hemmer vekst av ugras. 
• Organisk husholdningsavfall i kompost eller bokashi blir verdifull gjødsel. 
• Avispapir, papirposer og papp kan brukes til jorddekke som hindrer ugras. 
• Avklipte kvister kan bli klatrestativ og støtte for vinglete planter. 
• Tang og tare kan legges oppå jorda, på samme måte som plenklipp. Gjødsler og bygger jorda. 
• Et par slitne paller eller annet tremateriale kan bli en binge for hageavfall (lauv, ugras, gressklipp og greiner.) 
• Kaffegrut kan legges i hagekomposten eller tilføres rett på jorda. 

Skumle planter som brer om seg 

De vanligste grønnsakene og urtene vi dyrker til mat, finnes ikke naturlig i norsk natur. Slik sett kan vi definere dem som fremmede arter, men utgjør likevel liten risiko for spredning og negativ påvirkning av natur og miljø. Det samme kan ikke sies om prydvekster i hagen, der flere arter er kategorisert med svært høy risiko på Fremmedartlista. Her er noen eksempler på planter vi særlig må passe på at ikke sprer seg fra hage til natur: 

• Valurt (Symphytum officinale) 
• Hagelupin (Lupinus polyphyllus) 
• Hageeple (Malus domestica) 
• Rynkerose (Rosa rugosa) 
• Spansk kjørvel (Myrrhis odorata) 
• Grønnpil (Salix x fragilis) 
• Matgrasløk (Allium schoenoprasum subsp. schoenoprasum) 
• Kurvpil (Salix viminalis) 
• Gyvel (Cytisus scoparius) 
• Syrin (Syringa  vulgaris) 

Ta vare på hageredskapene  

Vask og vedlikehold hageredskapene og oppbevar dem tørt over vinteren. Da varer de lenger og du slipper å kjøpe så mye nytt. Ta inn krukker som ikke tåler frost og dekk til hagemøblene.   

Bruk regnvann til vanning 

Ved å samle opp regnvannet kan du spare på drikkevannet i de tørre periodene. Med en tønne under takrenna kan du samle opp vannet som ellers ikke blir brukt til noe.   

I Kristiansand er det hagevanningsrestriksjoner fra 1. mai til 31. august hvert år, for å sikre vannforsyning til alle. Da er det bare lov til å vanne med vannspreder på oddetalls- eller partallsdatoer avhengig av husnummeret ditt. https://www.kristiansand.kommune.no/hagevanning