Som mennesker i en tid preget av klimaendringer, er vi stadig ute etter å finne bedre og mer bærekraftige måter å leve livene våre på. Flere begynner å tilpasse hverdagen sin for å leve mer klimavennlig. Ta mer kollektiv transport, handle mindre nytt, spise opp rester er noen av endringene som går igjen, og vi kan se at både privatpersoner og bedrifter begynner å ta mer ansvar. Men hvordan står det til på den digitale arenaen?
Hvordan kan man leve mer bærekraftig også i det digitale livet?
Som kommune har Kristiansand satt seg som mål om å bli et lavutslippsamfunn og det krever at innbyggere og næringsliv jobber sammen for å realisere bærekraftsmålene. Samfunnet vårt er sterkt preget av digitalisering. Vi transformerer løsninger og gjør dem digitale. Digitalisering kan være et nyttig verktøy for å nå målene. Men vi må bruke det riktig.
Hvordan henger bærekraft og digitalisering sammen og hvordan kan vi bruke teknologi på en mest mulig klimaeffektiv måte? Digitalisering i seg selv er nemlig ikke klimavennlig, men bærekraftig digitalisering kan bidra til å realisere bærekraftsmålene. I denne artikkelen vil det bli presentert noen tips på hvordan man kan være mer digitalt klimavennlig.
Våren er rett rundt hjørnet og vårrengjøring står for tur for mange. Kanskje kan det være lurt med en digital vårrengjøring også? Det påstår nemlig en britisk rapport fra institutt for ingeniør- og teknologivitenskap som fastslår at lagring av millioner av bilder på servere plassert rundt om i verden kan skape et karbonavtrykk på lik linje som en mengde langdistanseflyvninger.
Det kan derfor være lurt å gå gjennom kamerarullen å slette duplikater, unødvendige screenshots eller bilder man rett og slett bare ikke ble helt fornøyd med. Digitalisering gjorde det mulig å lagre tusenvis av bilder på telefonen slik at de ikke trengte å ta opp plass i skapene hjemme. Skytjenester som iCloud frigjør lagringsplass på mobilen og sørger for at bildene er trygt lagret vekk uten at man trenger å tenke på plassen de ville tatt opp i album. Bildene som ligger lagret i skytjenester bruker enorme strømkrevende datasentre. En digital opprydding kan derfor ha samme effekt som å sortere husholdningsavfall, sier den norske klimaforskeren Borgar Aamaas.
Hvis man er flink til å sortere avfallet sitt, i tillegg til at man unngår unødvendig bildelagring på personlige eller delte skyservere, kan man altså doble miljøgevinsten.
I likhet med bilder kreves det også store mengder strøm for å lagre e-poster. Alle e-poster har et klimaavtrykk. Hvis alle nordmenn hadde slettet unødvendige e-poster som tar plass i innboksen hadde vi sett en forskjell på strømforbruket vårt. Slett derfor unødvendige e-poster du ikke har behov for lengre.
Å frigjøre plass i innboksen er ikke bare godt for klimaet, men kan også ha en positiv effekt på stressnivå og vår mentale helse. Etter en gjennomgang av innboksen anbefales det også at man husker å tømme papirkurven. Man kan redusere innkomsten av nye eposter ved å velge å melde seg av nyhetsbrev og reklame som tikker inn i innboksen. Dette kan også være en fin måte å unngå fristelser på som sparer både miljøet og lommeboken. Gå inn på nyhetsbrevet og scroll til bunnen av mailen. Der du vil finne en knapp som heter “avmeld” eller “unsubscribe”, trykk på denne og du vil ikke lenger motta e-poster fra dette selskapet.
Kristiansand kommune har som mål at vi skal klare mer med mindre ressurser. For at vi skal klare å nå dette målet skal kommunen ha et bevisst forhold til innkjøpene den gjør for å senke forbruket i kommunen.
Dette prinsippet kan også overføres til den enkelte innbygger. Å orientere seg på elektronikkmarkedet kan være utfordrende som forbruker. Prinsipper for bærekraftig digitalisering omhandler digital tilstrekkelighet, i følge forfatterne av boka Smart Green World, Steffen Lange og Tilman Santarius. En sub-kategori av dette er brukertilstrekkelighet. Dette betyr at bærekraftsmålene ikke kan bli oppnådd av smart teknologi på egen hånd, men sammen med rett tankesett og brukeratferd.
Selskaper ønsker å påvirke forbrukere til å kjøpe nye produkter og gjerne oftere. Dette gjør de blant annet ved å årlig introdusere dem for nye modeller av det samme produktet gjerne med små endringer. Likevel kan disse endringene føles så store at vi ikke ønsker å gå glipp av kjøpefesten og stiller oss i kø for anskaffelse. Før man går til innkjøp av et nytt produkt slik som en ny datamaskin, telefon eller nettbrett kan man stille seg følgende kontrollspørsmål:
I følge forskning.no får norske husstander i snitt en ny mobil i året. Videre påpekes det at det ikke er hver enkelt mobil som utgjør en forskjell, men at det er mengden av produktene samlet sett, i tillegg til den korte brukstiden for hver enhet som utgjør en forskjell. Hvis alle i Europa bruker mobilen sin et år lenger, vil vi redusere samme mengden utslipp tilsvarende en million fossilbiler.
Investering i fond og aksjer er hett om dagen og over en halv million nordmenn eier nå aksjer på Oslo Børs. Nykommere på børsen utgjør hele 36% av private aksjonærer. Fokus på personlig investering har gjort aksjehandel mer folkelig blant annet gjennom DNBs “Hun Investerer” initiativ som ønsker å tette investeringsgapet mellom kvinner og menn. Flere økonomer har også poengtert fordelene med å investere pengene sine kontra å la de stå på en vanlig sparekonto hvor de lettere kan synke i verdi.
En annen måte å investere pengene sine på er gjennom kryptovaluta. Hvorav den mest kjente av dem er det digitale betalingsmiddelet Bitcoin. Problemet med kryptovaluta er dens store klimaavtrykk. Bitcoin bruker enorme mengder energi. I dag kreves det nemlig et stort nettverk av datamaskiner på industrinivå for å “hente ut” krypotvalutaen. Desto mer populært bitcoin er, jo høyere blir prisen.
Gode tider for krypto fører til investeringer i kraftige maskiner som er spesialbygd for å hente ut kryptovalutaen. Professor i elektronikk, Erik Agrell påstår at det kan være snakk om så mye som 100 000 slike datamaskiner rundt om i verden som igjen bruker diverse strømkilder som har et svært negativt miljøavtrykk. I dag legger flere investeringsplattformer til rette for å kunne handle grønnere aksjer og fond gjennom å klassifisere og merke dem. Dette skal gjøre det enklere å gjennomføre mer klimavennlige investeringer. Som forbruker kan man finne grønnere aksjer ved å søke etter stikkord som “bærekraftig”, “miljøbevisst”, “samfunnsansvar”, eller lignende.
Avslutningsvis er det viktig å påpeke at de fleste er enige om at det først og fremst er produsentene som har det største ansvaret når det kommer til bærekraftig digitalisering. Likevel vises det til at mange små skritt utgjør store forandringer. Som innbygger og forbruker har man muligheten til å ta smartere valg i hverdagen og bli mer bevisst på hvordan man kan være mer digitalt klimavennlig.
Publisert: 19. april 2023 15:01
Oppdatert: 19. april 2023 15:24