Droner og roboter bidrar til vedlikeholdet i Kristiansand kommune

— Vi har jo vært miljøfyrtårnsertifisert siden 2006, men opplever at det først nå har blitt et nyttig verktøy som vi bruker mye. Vi har gjort mye innenfor Byggservice, forteller Bård Erling Kvislabakken som er leder for Byggservice.  Han er også Miljøfyrtårn-ansvarlig for Eiendom og en engasjert ansatt som har troa på at miljøtiltakene har en effekt. 

— Alle tiltakene våre er under gjennomføring eller allerede fullført, og har så langt vært vellykka.  

Ny teknologi 

   — Vi er alltid på utkikk etter ny teknologi som kan gjøre jobben vår lettere. Og i en tid der vi må spare ressurser, er dette ekstra viktig, fortsetter han.  

  Kvislabakken trekker frem droneteknologi som et godt eksempel. Så langt har de sertifisert to dronepiloter, og planlegger å få flere gjennom de strenge sertifiseringsordningene. Eiendom skal bruke droner til å undersøke takene på de kommunale byggene, i stedet for å måtte sette opp stillaser og ha folk opp på takene.  

—Miljømessig gir dette store besparelser for bruk av ressurser. Vi vil se om noe trenger reparasjon uten å sende opp folk unødig. Med varmesøkende kameraer kan vi også se om det er varmetap i solcelleanleggene våre. 

Polish som fører til utslipp av mikroplast, brukes så lite som mulig. Når det legges nye gulv i kommunale bygg, er det et krav at de ikke skal ha behov for slik behandling. Det er også gjort et viktig tiltak for å redusere bruken av plast. Søppelposene i alle søppelbøtter er ikke lenger laget av plast, noe som reduserer CO2-avtrykket med 50 tonn.  

Bærekraft over hele linja 

Renhold har jobba med bærekraftsmålene sammen med bærekraftsrådgiver i Kristiansand kommune, Ingvild Gundersen Little. Gjennom en dag med gruppearbeider kom alle teamlederne fram til 5-6 bærekraftsmål de ville jobbe videre med.  

  —Vi syns det var fint å finne de målene vi kunne kjenne oss igjen i. Hvem er vi inn i dette her. Vi syns det var en gøyal greie som førte til mange gode diskusjoner hos oss. Mange av diskusjonene gikk på menneskene vi har ansatt og den sosiale bærekraften. 

I ansattgruppen til Renhold, er det mange som ikke er norske, og Mautstad forteller at det er flere som har tatt fagbrev og fått opplevd mye bra ved å være ansatt her. 

Neste steg for renholdsgjengen er å ha opplæringsdager med alle de 200 ansatte, der de skal lære om flere ulike tema. Blant annet førstehjelp, avhengighet, personal-temaer, renholdsfag og miljø og bærekraft.  

Kristiansand parkering står for strukturen for lading, og strategi for å ha nok strømkapasitet til alle kommunale biler. I tillegg er det nå vedtatt at ansatte skal få lov til å lade kommunale biler hjemme. Da får de støtte til å etablere ladepunkt hjemme.  

  — Vi lærte også mye av krisesituasjonen i vinter, da det var snøstorm. Vi skulle holde barnehager og skoler oppe i snøværet, men bilene våre var ikke sterke nok til å trekke snøfreser og maskiner på dårlig føre. Noen av folkene våre måtte hjem og hente egne biler. Men nå blir bilene våre bedre og bedre, sier Kvislabakken.  

Bruker ressursene om igjen 

Etter en stor opprydning har Eiendom endelig fått på plass en god løsning for å gjenbruke bygningsmateriell. De har fått en lagermodul i datasystemet Plania, som de bruker i det daglige arbeidet. Der kan de registrere deler og materialer som de henter ut fra gamle bygninger, og bruke dem på ny på andre steder. Dette kan være dører, vinduer, toaletter, vasker eller murstein.  

 — Om det mangler noe i et bygg, sjekkes alltid Plania om det er mulig å hente det fra ombrukslageret i Marvika. Nå brukes dette mye mer, og vi planlegger å bruke det enda mer, også entreprenører som bygger nye bygg for kommunen må ta en utsjekk på om materialer kan ombrukes, forteller Kvislabakken.  

  Det koster penger å ombruke, fordi de trenger noen som kan holde oversikt, kjøre ut og hente og levere. Det kan også noen ganger komme utfordringer med garantier, men Kvislabakken mener dette er verdt å gjennomføre likevel.  

  —  Det viktigste er at vi får brukt den døra, eller det vinduet som ikke er så gammelt, slik at det blir mindre søppel.  

  — Systemene hjelpe oss til å gjenbruke mer. Det hadde vært flott å kunne samarbeide på tvers i byen slik at hele befolkningen kunne brukt det, sier han videre.  

  Kristiansand kommune har også prosjekter med å restaurere og gjenbruke gamle bygningsdeler til eldre bygg, og ombruk av møbler på tvers av kommunen.  

Ønsker enda flere gode tiltak 

I fremtiden ser Kvislabakken for seg at det kan bli aktuelt med teknologi som effektiviserer driften, som for eksempel mer smarte bygg som gir en indikasjon på hva som må utføres og prioriteres av ulike driftsoppgaver.  

  Men også helt konkrete prosjekter står for tur, som å skifte ut lysarmaturer til LED-lys på alle kommunale bygg. Dette er en stor og kostbar jobb som er satt i gang, fordi det ikke lenger er mulig å få kjøpt pærer som ikke er LED.