Håp om endring i tekstilbransjen

Vi vet at det å produsere en jeans krever mellom 3000 - 7 000 liter vann. Bomullsproduksjonen krever store landarealer. Farging- og behandlingsprosesser fører til utslipp av miljøgifter og klimagasser.  

De fleste tekstiler kan heller ikke resirkuleres. Noe som kanskje er like greit, siden vi vet at slike prosesser forbruker enda mer energi, vann og kjemikalier. 

Heldigvis jobber kreative folk verden rundt for å forske fram nye muligheter og effektive alternativer for å optimalisere tekstilstrømmer som er gunstigere for samfunn, natur, miljø og klima. Det gir oss håp om en bedre framtid samtidig som det kan skape nye arbeidsplasser og forretningsmuligheter. 

World Circular Textiles Day feires hvert år 8. oktober. Sammen jobber selskaper, organisasjoner og enkeltpersoner for å skape mer tekstilsirkularitet innen 2050. Det betyr at vi skal bruke de samme tekstilene flere ganger, og gå bort fra bruk og kast samfunnet.  Hva betyr dette for meg, tenker du kanskje? 

Forbrukermakten  

Nordmenn forbruker ca. 80 000 tonn tekstiler hvert år. Givergleden er stor, og innsamlingen av brukte tekstiler øker stadig. Dessverre er de globale gjenbruks- og resirkuleringsmarkedene metta. Vi sender det meste av klærne ut av Norge, men det er ikke marked for å selge alle klærne.  

Klær, sko og andre tekstiler er en viktig verdi, men ofte er det billigere å kjøpe nytt enn å reparere. Dette fører til overforbruk, hindrer gjenbruk og skaper store mengder avfall verden over. Lavpriskjeder innen fast- fashion (rask- mote) har mye av skylden for problemene. Det handler om å selge flest mulig varer til lavest mulig pris.  

Som forbruker av klær og andre tekstiler må vi ha innsikt i hvordan forbruket vårt påvirker jorda.  

Det nytter ikke bare å handle i vei for å gi bort i neste sving. Fra nå bør vi se etter andre trender. Kan det bli moteriktig å bruke klærne lengre, lære seg enkle reparasjoner og leie eller kjøpe skreddersydde klær? Og kan vi finne tilbake gleden i å arve tøy?   

Vi må sammen skape bevissthet og kunnskap om konsekvensene av forbruket vårt, og forbruket må gå ned. Det som er bra for natur, miljø og klima, kan jo samtidig bli bra for lommeboka. 

Et enkelt verktøy er å foreta noen kontrollspørsmål når du har lyst på en ny jeans eller nye håndklær. 

Alle kan ikke gjøre alt, men sammen kan alle gjøre litt! Hva om Slow Fashion blir den nye trenden? 

Produsentansvar i samspill med forbrukermakten 

Vi kan bruke åpenhetsloven og bærekraftsmål 17 til å bli bedre på menneskerettigheter og samarbeid på tvers av sektorer og samfunn. Åpenhetsloven krever at bedrifter oppgir hvordan produkter er laget, og hva som skjer i løpet av produksjonen. Bærekraftsmål 17 handler om at ulike aktører skal samarbeide for å oppnå alle bærekraftsmålene. Kan vi sammen ta ansvar for vårt eget forbruk, og dermed jobbe for et felles mål om å ta vare på natur og miljø på globalt nivå? Kan vi se for oss en verden hvor vi faktisk lærer fra historien fra tiden før «bruk og kast» samfunnet startet?  

Hva tenker du om Slow Fashion? 

En motsats til høyt forbruk kan kanskje kalles «Slow Fashion» (sakte mote). Det er ingen som har definert en klar grense for hva det kan innebære, men kanskje kan det handle om at vi 

• er mer bevisste i våre handlevaner og tenker på rettferdighet og klima og miljø når vi velger produkter.  
• påvirker hverandre til å ta bedre valg.  
• velger tekstiler uten miljøgifter eller tekstiler som ikke er kilder til microplast 
• lærer enkle reparasjoner som å stoppe sokker og andre små hull 
• handler «second hand» fordi det er bra kvalitet og har god verdi  
• leier/låner/bytter- kjolen/dressen, eller andre plagg vi ikke bruker så ofte, i stedet for å kjøpe en ny 
• bruker lokal skredder, reparatør eller designer som kan fornye plaggene og dermed øke levetiden 
• forventer samfunnsansvar, anstendig lønn og arbeidsforhold for alle arbeidere, ikke bare de som jobber i Norge, og på den måten forhindrer slavearbeid.  
• er villig til å betale litt mer for tekstiler som er produsert med hensyn til påvirkningen på klima og miljø i hele produktets livsløp 
• forventer høy verdi og kvalitet på varene når vi handler nye ting 
• på en enkel måte får vite hva plagget inneholder, hvordan arbeidsforholdene er på fabrikken der tekstilet ble laget og hvilke klimagassutslipp som har gått med for å produsere akkurat det plagget, hvilken type energi som ble brukt i prosessen eller transporten osv.  

Bidrar jeg? 

I verdiskapingen av tekstiler er det mange mennesker og ressurser involvert, både i produksjonen og transporten, før det havner i din garderobe. Ved å stille krav til oss selv og tekstilene vi kjøper, kan vi sammen bidra til bedre ressursutnyttelse, og vi kan være en del av løsningen på de globale utfordringene i stedet for å være en del av problemet. Vi kan dermed blant annet bidra til mindre: 

• vannforbruk 
• utslipp av miljøgifter i naturen 
• arbeidslivskriminalitet og slavehandel 
• transportbehov 
• kjøpepress og motepress 
   

Tidligere ble tekstiler sett på som verdisaker, og ble nevnt i testamenter når noen gikk bort. I dag blir ofte bare bunaden sett på denne måten. Kan vi komme tilbake dit, at også sengetøy, kjoler og dresser kan få status som verdisaker igjen?