Ikke bare et sertifikat på veggen

— Nå kan vi tydeliggjøre helt ned på enhetsnivå hvordan vi ligger an, slik at vi kan drive kontinuerlig forbedring. Det var ganske viktig for arbeidet at direktørene så hva vi må gjøre. Tidligere har for eksempel CO2-utslippene bare gått oppver, uten at vi hadde noe kontroll eller tiltak som skulle bøte på det.  Nå har vi tall og kan styre etter de riktige målene.

— De av enhetene som har vært sertifiserte i ti år, opplever plutselig at også ledelsen er interessert i resultater og arbeidet med miljø og klima, forteller Urke.

Nå er det slik at alle tiltak fra Klima og miljøstrategiens handlingsplan, klimamål og indikatorer er lagt inn i Miljøfyrtårn. Systemet sender påminnelse til Miljøfyrtårn-ansvarlige i enheten. Vi har også folk som følger opp tiltak som handler om Kristiansand som samfunn.

Suksessfaktorer

—  Det aller viktigste for at dette har fungert, er at vi har fått til en forankring i øverste ledelse. Dette er jo endringsledelse. Ikke alle er begeistret for å gjøre noe nytt, så man trenger noen ildsjeler i ledelsen som tåler å stå i litt motstand, sier Urke.

—  Vi har også lagt vekt på opplæring av enhetene, som barnehager, skoler og omsorgssentre. Miljøfyrtårn-koordinatorene vil spille en viktig rolle for kommunen fremover. Vi hjelper dem å styrke sin kompetanse, slik at de kan ta ansvar for klima- og miljøarbeidet i sine respektive områder, supplerer Øynes.

Miljøfyrtårn-koordinatorene er også en viktig kommunikasjonskanal for Miljøvernenheten ut i hele organisasjonen.

En annen suksessfaktor er at Kristiansand kommune har prioritert å ha noen ansatte sentralt i kommuneorganisasjonen, som kan hjelpe alle enheter med sertifiseringen og det videre Miljøfyrtårn-arbeidet.

—  Dette er litt unikt i kommunesammenheng. Enhetene selv rapporterer ikke i systemet, men vi henter tall fra de ulike dataleverandørene, og legger vi det inn i systemet for dem, forklarer Øynes.

Endringer for skoler og omsorgssentre

Ved hjelp av arbeidet med å sertifisere alle enheter i kommunen, har også flere blitt mer koblet på i det konkrete arbeidet med klima- og miljø. Både i utdanningsinstitusjonene og ved omsorgssentrene har arbeidet fått betydning for den daglige driften.

—  Tilbakemeldingene vi har fått fra barnehager og skoler, er at det miljøpedagogiske materialet som Stiftelsen Miljøfyrtårn har utviklet, i samarbeid med Kristiansand kommune, gjør arbeid med bærekraftig utvikling konkret, lærerikt og morsomt for barn og unge. Helse og mestring har gjennomført et større «matsvinn-prosjekt», der en ressurs­person har jobbet tett med omsorgssentre. Prosjektet har hjulpet dem med alt fra smartere bestillinger og bruk av restemat til mindre porsjoner, forteller Øynes.

—  Resultatene fra dette arbeidet minner oss på hvor stor forskjell vi kan gjøre ved å kombinere systematisk arbeid med konkrete tiltak, sier hun.

—  You can`t manage what you don`t meassure, sier Urke. —   Vi har et styringsverktøy, men vi kan bare styre det vi måler. Klima- og miljørapportering er også gjenstand av en kontinuerlig forbedringsprosess og vi jobber godt sammen med Miljøfyrtårn for å få bedre oversikt over indirekte utslipp.

—   Klima og miljøbarometeret er basert på tallene vi har. Dette er tilgjengelig på Bærekraftig Kristiansand. Vi rapporterer og publiserer det vi gjør, dette er et av prinsippene i miljøledelse. Og er et krav fra, sier Urke videre.

Økonomien må på plass

Det er syvende året at Kristiansand kommune har et klimabudsjett. Det har skjedd stor utvikling i prosessen i løpet av de siste årene. Prosessen har blitt mer strømlinjeformet, og nå er den koblet inn i Miljøfyrtårnsystemet.

—  Klimabudsjettet er en del av den ordinære økonomiprosessen - det eneste som er annerledes er at vi setter en effekt-merking på tiltakene. Det øker sjansen for at vi får bevilget penger til de mest effektive tiltakene. Det er altså større sjanse for bevilgning gjennom klimabudsjettet, enn om man spiller det inn i ordinær økonomiprosess, sier Eikaas.

Han forklarer at for å bli prioritert, bør et tiltak helst ha lav kostand per tonn spart utslipp, og gi vesentlige utslippsreduksjoner. Det må være tiltak som har stor gevinst.

— Klimabudsjettet blir så framstilt for økonomisk og politisk behandling. Politikerne tar de endelige avgjørelsene om økonomiplanen, og vurderer dermed hva som skal prioriteres til slutt.  

Ser mot 2030

De tre rådgiverne i Miljøvernenheten ser både utfordringer og positive tegn for framtiden i Klima- og miljøarbeidet i Kristiansand.

—  For første gang i år, er klima og miljøarbeidet i direktørområdene en del av styringsdialogen med kommunidirektøren. Det holder på å bli en prosedyre og det er innlemmet i styringssignaler fra øverste hold, og vi har systemer for å få det til, sier Urke.

—  Nå er det konkret, tilgjengelig og enhetene er godt kjent med at Miljøfyrtårn i kommunen skal prioriteres, sier Øynes. 

—  Men det er også avhengig av budsjett - det koster penger å oppnå målene. Mange av tiltakene er også besparinger, for eksempel matsvinn og energi-økonomisering. Men noen av tiltakene koster mye, som CCS (karbonfangst ved Returkraft). Dette må være politisk vilje for å oppnå, sier Eikaas.

Arbeidet med å systematisere klima- og miljøarbeidet holder frem, og det er stadige gjøremål på lista til gjengen i Miljøvernenheten.

—  Nå har vi utarbeidet et årshjul til alle Miljøfyrtårn-koordinatorene med tidsfrister og ansvarlig person slik at det blir enklere å ha oversikt over sitt område, sier Øynes.

—  Handlingsplanen gjelder hele samfunnet, klimamål og indikatorer gjelder organisasjonen - mangler kommunen som eier. Framover skal vi også jobbe med bedriftene som kommunen eier, sier Urke.