Kristiansand kommune resirkulerer og ombruker datautstyr

Mangel på råvarer

Gjennom pandemien har det blitt tydelig at det er mangel på visse komponenter til elektronisk utstyr. Blant annet har det vært krevende å få tak i microchiper. Produksjonene av mange av komponentene i elektronisk utstyr er avhengig av bestemte mineraler og begrensede naturressurser. Det betyr at det i fremtiden kan bli enda vanskeligere å få tak i disse. Produksjon av elektronisk utstyr krever også veldig mye energi og har store C02-utslipp.

Derfor er det viktig at vi begynner å tenke sirkulært om det elektroniske utstyret vårt. Hva gjør vi med en gammel bærbar PC eller mobiltelefon som ikke fungerer så godt lenger? Den er kanskje ikke verdt så mye for oss, men inneholder faktisk veldig verdifulle komponenter. De gjør ikke nytte for seg i en skuff hjemme.

Det beste er selvsagt om man kan ombruke hele enheten så lenge som mulig. Når den først må kastes, er det viktig å resirkulere. På den måten kan de verdifulle materialene bli til nytt utstyr i stedet for at vi må hente ut mer fra naturen.

Resirkulering i Kristiansand kommune

Kristiansand kommune har en avtale med Drig som henter, ombruker og resirkulerer elektronisk avfall. I deres siste rapport kan de opplyse at de i 2022 hentet totalt 1904 enheter, der 57 % kunne ombrukes, og resten gikk til resirkulering. Av dette utstyret var det 7 mobiltelefoner, 162 skjermer og 918 datamaskiner. Resten var datasenterutstyr. 

En dataserver utgjør eksempelvis 8 970 kilo CO2 gjennom sin levetid, mens en datamaskin i gjennomsnitt utgjør 491 kilo CO2-ekvivalenter i løpet av sitt liv. En ekstern skjerm har et fotavtrykk på 472 kilo CO2-ekvivalenter, og en mobil står for 72 kilo CO2-ekvivalenter. Ca 80 % av utslippet i livsløpet til elektronisk utstyr skjer i produksjonsfasen. Basert på dette kan Drig kalkulere gjenbruk og forlenget levetid som direkte miljøbesparelser.

Det som ble hentet ut fra Kristiansand kommune gav miljømessige besparelser som ville tilsvare 2 141 594 kilowatt-timer – tilsvarende det årlige gjennomsnittsforbruket til 134 norske hjem, 240 046 kilo CO2 – tilsvarende utslipp fra en bil som kjører 24 turer rundt kloden, totalt 945 783  kilometer eller 1 592 329 liter rent drikkevann – tilsvarende det daglige behovet til 15 923 mennesker.

Hva kan jeg gjøre med mine gamle duppeditter hjemme?

Først og fremst er det en fordel å bruke elektronisk utstyr så lenge som mulig. Noen har vent seg til å bytte ut utstyr så ofte som hvert år for å alltid ha siste utgave. Det er ikke særlig bærekraftig, for da må det hele tiden produseres helt nye enheter. Dersom noe er i orden og fungerer som det skal, bør man bruke det så lenge som mulig eller hvert fall selge/gi det videre til noen som kan bruke det.

Dersom det er småfeil ved et elektronisk apparat, kan det ofte fikses. En knust skjerm eller software-problemer kan som regel fikses av en reparatør. Du kan sjekke med butikken der du kjøpte apparatet om de har mulighet til å fikse eller bestille ekstradeler. Eller du kan ta det med til en av de mange bedriftene som har spesialisert seg på å fikse slikt utstyr.

Dersom tingene dine ikke kan repareres og blir til elektronisk avfall, er det viktig å sørge for at de giftige stoffene og verdifulle komponentene ikke går ut av sirkulasjon. Elektronisk avfall skal alltid leveres til noen som kan håndtere det på riktig måte. Alle som selger elektronikk er pliktige til å ta i mot avfall. Dersom du er bekymret for personlige data som ligger på en PC eller mobiltelefon, kan du sjekke med butikken du leverer inn til, om de kan hjelpe deg å slette dette for deg. Gjenbruksstasjonene tar også imot elektronisk avfall.