Demokrati

De fleste avgjørelser om bruk av areal tas av lokaldemokratiet. Tidligere ordfører Jan Oddvar Skisland i Kristiansand berørte dette i sin åpningstale under Miljøuka 2023. Da siterte han den norske filosofen Peter Wessel Zapffe, som har skrevet at «framtidige generasjoner er alltid i flertall». De vedtakene vi gjør angående arealendringer i dag vil ha konsekvenser for mange framtidige generasjoner – uten at de blir spurt.

I tillegg er det også slik at det bare er voksne mennesker over 18 år som kan stemme inn politikere. Verken planter, dyr, elver, trær eller insekter har direkte påvirkning, selv om de ofte blir berørt av beslutningene. Dessuten kan vedtak i en kommune påvirke landskapet og dyrenes leveområder i en annen kommune. Det er verdt å tenke over. Et kommunestyre trenger også bare ett vedtak for å bygge ned et område, mens ingen utbygging fort kan bli en gjenganger som må vinnes igjen og igjen. Demokratiet er best rigget til å ta beslutninger der gevinsten er kortvarig (og synlig fort), mens kostnaden (og ting som ikke synesmed en gang) ofte skyves ut i tid. Det gjelder spesielt ved vår bruk av areal, der vi kan si at vi har et «demokratisk underskudd» på flere nivåer. Mange berørte parter blir ikke hørt.

Bærekraftsdilemmaer:

• Hvordan kan vi sikre fremtidige generasjoner en stemme i demokratiet?
• Hva med planter, dyr og landskaper?
• Hvilke organisasjoner kjenner du til som representerer de berørte som ikke blir hørt?