Oppsummert

I denne artikkelen har vi sett på en del forskjellige innganger til arealbruk. Vi står overfor mange avveininger i årene fremover. Mange interesser og tidshorisonter skal avveies, og det er viktig med bevissthet om konsekvensene. Ofte er det slik at enkelttiltak ikke ser så alvorlige ut, men at sumeffektene likevel er betydelige.

Arealbruk er politisk, men i siste instans blir det også et eksistensielt spørsmål. Av de tre siste pustene du tok, så kommer oksygenet til det første fra trærne og de to andre fra havet. I et slikt perspektiv er vi sårbart knyttet inn i den samme livsveven.

I boka «Skogen» av Anne Sverdrup-Thygeson er dette omtalt på en fin måte:

"Ingen har sagt det er enkelt. For ja visst kan endring gjøre vondt. For noe må falle. Noe annet komme i stedet. Når det nye sprenger seg fram, når vi dras mellom å bli i det etablerte versus å gi slipp og satse på det håpefulle, naturpositive ukjente - da kan det være greit å minne hverandre på at mangel på endring vil lede oss inn i en framtid vi virkelig ikke vil ha.
Mye står på spill. Hva vi velger å gjøre i dette tiåret, bestemmer hvordan de neste tusen årene blir. Det vil alltid være kunnskapshull, men vi vet mer enn nok til å velge en annen sti enn den vi har fulgt så langt, gjennom skogen."
(Anne Sverdrup-Thygeson 2023)

De forskjellige perspektivene vi har sett på stiller store krav til oss alle, og i særdeleshet til de som skal forvalte fellesskapets verdier.