Språket påvirker historien

Hvordan vi snakker om areal påvirker også hvordan vi forholder oss til bruken av arealet. Hvordan vi forvalter det. De fleste er enige om at mennesket har en verdi i seg selv – menneskeverd – helt uavhengig av alt annet. Når det kommer til egenverdien av natur, blir det fort litt mer svevende. Naturverdier kobles ofte til økosystemtjenester, og denne tjenesten kan synliggjøres i kroner og øre. Altså ikke som verdi i seg selv.

Når kommunen skal avsette areal til boliger eller næring, så kan det uttrykkes med å «produsere mer bolig- og næringsareal». For andre kan dette beskrives som naturødeleggelse. Det avhenger av perspektivet.

I de indre bærekraftsmålene som Center for Væredygtighed i Danmark har utviklet, heter det i det 9. målet: «Erkjenn at du er natur. Alt hva du er, gjør, tenker, føler og skaper er natur.» Så hver gang noen snakker om mennesket og natur, så kan det være hensiktsmessig å tenke: «Mennesket ER natur.» Ved hjelp av språket endres perspektivene.

Vi kjenner heller ikke lenger navnet på artene i naturen. Or og eik sammenfattes med «trær», og rein og klippeblåvinge blir til «dyr». Det skaper også en lenger avstand. Det er lettere å ta hensyn til de vi har litt nærmere.

Bærekraftsdilemmaer:

• Har naturen egenverdi?
• Bør vi ha en grunnleggende annen tenkning om hvordan vi bruker og lever i naturen? Et nytt natursyn? Mangler vi noen ord for å snakke om natur på en god måte?
• Hvor mange sorter trær kan du navnet på? Hvor mange ville du kjent igjen i virkeligheten?